Tanker og meninger

Vi har gtt tilbake til vre drlige foreldre, og godt er det!!

God kveld kjre lesere! Hper dere har hatt en fin start p uka og at alle er friske og raske:D Her har det vrt litt opp og ned i det siste, derfor har det vrt litt stille p denne fronten.

Gud, n er jeg sliten! Har sttt p kjkkenet og lagd middagsglass til Carina i hele dag *skryte*. Kan komme tilbake til det litt senere. Dere lurer sikkert p overskriften min. Og i flge visse folk s stemmer det nok sikkert. Det det gjelder er leggetiden, og hvilken metode en br bruke.

Carina var veldig vanskelig f lagt om kveldene fr, og derfor prvde vi en ny metode; legge henne, gi smokk, si god natt, og g ut av rommet. Da fikk hun liggeog skrike i 5 min fr vi gikk inn, ga henne smokken og sa god natt igjen. Etter f dager hadde dette gtt seg til, og det var ikke en gang litt sutring da vi la henne. N nylig, leste jeg en artikkel som var ganske klar i sin sak. Dette var en forferdelig mte legge barna p. Det var umenneskelig la et s lite barn ligge i senga si og grte seg i svn. Det blir aldri nok kjrlighet, s barnet skal derfor tas opp om det skriker. Det trenger nrhet og omsorg. Joda. Vedkommende som hadde skrevet denne artikkelen hadde gjort en god jobb. Jeg ble overbevist.

En stund senere var det en kveld Carina ikke var helt enig i at hun skulle legge seg.Hun sov en halvtimes tid, fr hun vknet og ikke ville sove mer.Hun var lys vken og skrek. Artikkelens strenge rst talte til meg, og jeg tok henne opp. Jeg gikk og bar p henne, hvisket til henne og prvde roe henne ned. Til slutt la jeghenne tilpuppen, og hun sovnet. Jeg fikk lirket henne forsiktig oppi senga si igjen, og hun sov. Artikkelen hadde helt rett, detteer mye bedre enn la henne liggeog grte seg i svn! Jeg var glad for at jeg kunne gi henne den kjrligheten selv om det var natt og hun egentlig skulle ha vrt i seng.

Neste natt vknet hun igjen. Fikk brt henne i svn, men det tok over en time. Hun vknet flere ganger i lpet av natta, og sov drlig.Natta etter det igjen hylskrek hun da vi la henne. Ikke tale om at hun skulle ligge der. Den natta holdt hun det gende til 5 om morgenen, selv omhunble konstant trillet i vogna si.Altble bare verre og verre.Hun sovutrolig drligom natta ogikke noe srlig bedre om dagene heller. Hun var sur og grettendag ut og dag inn, og det var vi ogs.Det tok en stund frdet gikk opp for meg. Jeg hadde delagt den gode kveldsrutinen vr.

I grkveld toppet det seg for meg og Kjetil. Vi hadde ftt nok, noe mtte gjres. Nettene ble ikke lenger brukt til det netter skal brukes til.Vidiskuterte det sammen, og jeg snakket bde med mamma og pappa om det tidligere p dagen. Alle var enige. Hun l og hylskrek fra 20 til 23:30. Vi tok henne opp, vi bar henne, ingenting hjalp. Vi bestemte oss for g tilbake til gamlemetoden. g inn til henne hvert 5. minutt. Det var ikke lett etter ha brukt "kjrlighets-metoden" en stund, men med god hjelp fra mamma fikk vi det til. Det gikk 40-45 min fr hun sovnet. Da sov hun hele natta uten vkne en eneste gang. I kveld var hun i seng akkurat 20:10. 20:20 sov hun.

S klart skal en gi barnet sitt kjrlighet. Men en kan ikke flge disse reglene til punkt og prikke nr det overhodet ikke fungerer. Vi er da glade i Carina fordi om vi ikke tar henne opp for hvert eneste lille pip. Fungerer det ikke s gjr det ikke det, s enkelt er det. Vi som foreldre vet nr hun skriker for at noe er galt og nr hun skriker p trass. Kjenner jeg blir irritert p de som kjefter pforeldre som liksom ikke viser barnet sitt den respekten og kjrligheten de fortjener.Jeg g er enig i at det hres finest ut oppi hodet ta opp barnet dersom det ligger og grter, men jeg ser da utenfor hodet mitt at det ikke fungerer. Skalen sitte oppe hele nattaog bre p et barn som hylskriker og er stuptrtt, men som ikke klarer sove? Bare for gi det den kjrligheten det trenger? Eller skal manla barnetligge i senga si og finne ut at det er natt, slik at det fr svnensin?En kan ogs dra et plaster avs sakte og forsiktigsom overhodet mulig for vre godhjertet og for gjre det s sknsomt som mulig. Men da drar man det bare ut lenger og lenger og det er ubehagelig hele veien. Da m det velvre bedre baredra det fortav p den brutale mten og bli ferdig med det? (Kanskje drlig sammenligning, men de som vil,skjnner den.)Jeg lurerp hva som er mest kjrlighetsfullt.

Jeg har funnet ut at teori og praksis er to vidt forskjellige ting.

Det som virker best der og da er ikke alltid like bra p sikt. La hver en familie f finne ut selv hva som er best for dem og sine barn. Diverse teorier om hva som er rett og galt kan folk spareseg for. Ingen barner like, og derfor m alle f finne sin mte, uten fle at de er drlige foreldre av den grunn.


"Jeg skjnner meg ikke p deg"

Det var alt for i kveld. God natt :)

Flere som kjenner seg igjen?

Barnehage

Morn alle sammen! Her er det nok en dag 10 herlige varme ute, og det virker som om det endelig gr mot vr :D Fuglene kvitrer og alt er bare velstand!

Da vi var p 6mndskontroll med Carina 16. februar, fikk vi vite at fristen for ske barnehage er uti april en gang, men stemmer det da? Er det ikke 1. mars? Uansett.. Dette er jo noe en m tenke over, og for vr del er vi veldig sikre i vr sak.

Jeg kommer nok ikke til g mer skole, i alle fall ikkeslik det ser ut n. Jeg har bare gtt tre r studiespesialisering, eller allmenn som det ogs kalles, og jeg angrer som en hund p det. Hadde jeg gtt yrkesfag hadde jeg hvertfall hatt en utdanning, og s kunne jeg gtt pbygging etterp. Da hadde jeg tatt alle de tre rene jeg har n, p ett r. Aarh, ord kan ikke beskrive hvor flt jeg angrer.

Jeg har lyst til starte opp en egen bedrift hjemme her p grden. Jeg kommer ikke til si hva det er jeg planlegger enda (selv om jeg har kjeempelyst!!), men jeg harstor tro p at det blir bra. Dette vil med andre ord si at jeg alltid kommer til vre hjemme. Mamma er ogs hjemme, og det kommer hun ogs til vre. Kjetil arbeider skift p Hydro Aluminium, noe som vil si mye fri p han ogs. Min svigermor har ogs en del fri.Kort sagt; vi har egentlig alle god tid, og mye tid, til vre hjemme. Er ikke jeg og Kjetil hjemme, er mamma det, osv.

Selv var jeg i barnehagen bare en liten stund, og det var et par r fr jeg begynte p skole. Jeg husker det som det var i gr. Og Kjetil gikk ikke p barnehage i det hele tatt.

Et bilde av Hgsletta barnehage i yer, der jeg gikk da jeg var lita.
Bildet er hentet her:
http://www.barnehage.no/no/Barnehagesok/barnehage/?mid=dyus%2560oduu%255D10257

Konklusjonen er at det alltid er folk her til passe p Carina, og hva er vel ikke bedre enn det? Jeg kjenner jeg fr vondt inni meg nr jeg tenker den tanken at Carina, den lille jenta mi jeg elsker s hyt, sitter i barnehagen, borte fra mammaen og pappaen sin. Jeg og Kjetil mener at det aller beste er om vi klarer ha henne hjemme her de frste rene. Ett r eller to fr hun skal begynne p skole, kan det vre aktuelt ha henne inn i barnehage, slik at hun lrer seg vre sammen med flere barn og alt det andre som hrer med. Rett og slett det sosialiseres.

Vi sker ikke barnehage, og det er en fantastisk flelse:)

Gjr du?

Husk konkurransen min her!

Skrevet av en ektemann!

Jeg kom over en tekst hos Jungtweet som jeg har lyst til dele videre. Temaet fortjener absolutt litt oppmerksomhet. Det skal sies at det er bloggeren p linken over som har oversatt denne rrende teksten. Jeg har bare lnt den.

Skrevet av en ektemann:

Jeg kom hjem om kvelden, og min kone hadde servert middag, jeg tok henne i hnden og sa: ?Jeg har noe jeg m fortelle deg?.Hun satte seg bare ned og spiste stille.Jeg observerte smerten i ynene hennes.

Plutselig visste jeg ikke hvordan man pner munnen.Men jeg mtte la henne vite hva jeg tenkte.?Jeg vil ha en skilsmisse?, sajeg helt rolig.Hun s ikke ut til bli srlig irritert av mine ord, i stedet spurte hun meg stille ?hvorfor??

Jeg unngikk hennes sprsml, og dette gjorde henne sint.Hun kastet bestikket sitt og ropte til meg ?Er du ikke en mann!??Den kvelden snakket vi ikke med hverandre.Hun grt.Jeg visste at hun nsket finne ut hva som hadde skjedd med vrt ekteskap.Men jeg kunne ikke egentlig gi henne et tilfredsstillende svar, hun hadde mistet mitt hjerte til Jane.Jeg elsket henne rett og slett ikke lenger.Jeg syntes bare synd p henne.

Med en dyp flelse av egen skyld, utarbeidet jeg en skilsmisseavtale som sa at hun kunne beholde huset vrt, bilen og en 30 prosentandel av selskapet mitt.Hun kikket p den, og deretter rev hun den i stykker.Kvinnen som hadde brukt ti r av sitt liv med meg hadde blitt en fremmed.Jeg syntes synd p henne.

Bortkastet tid, ressurser og energi, men jeg kunne ikke ta tilbake det jeg hadde sagt, for jeg elsket Jane s hyt.Til slutt skrek hun hyt til meg, og egentlig var det dette jeg hadde forventet.For det se henne grte var faktisk en slags frigjring.Ideen om skilsmisse, som hadde besatt meg i flere uker syntes vre fastere og klarere n.

Den neste dagen kom jeg hjem veldig sent, og jeg fant henne sittende og skrive ved bordet.Jeg spiste ikke kveldsmat, men gikk rett i dvale og sovnet veldig fort fordi jeg var trtt etter en begivenhetsrik dag med Jane.Da jeg vknet om natten, s satt hun fortsatt der ved bordet.Jeg visste bare at jeg ikke brydde meg, s jeg snudde meg bare og sov videre.

Dagen etter presenterte hun sine skilsmissevilkr: ? Hun ville ikke ha noe fra meg, men trengte en mneds varsel fr skilsmissen.Hun ba om at i denne ene mneden skulle vi kjempe sammen for leve et s normalt liv som mulig.Hennes grunner var enkle: snnen vr hadde sine eksamener i en mneds tid fremover, og hun ville ikke at vi skulle forstyrre ham med vrt delagte ekteskap.

Dette var i grunnen greit for meg,men hun hadde noe mer p hjertet.. Hun spurte meg om huske hvordan jeg hadde bret henne inn i huset p vr bryllupsdag.Hun ba om at jeg kunne gjre det samme hver dag i en mned. Jeg skulle alts bre henne ut av soverommet vrt til inngangsdren hver eneste morgen.Jeg trodde hun var blitt gal.Bare for gjre vre siste dager sammen utholdelig, s aksepterte jeg hennes merkelige foresprsel.

Jeg fortalte Jane om min kones betingelser.Hun lo hyt og syntes det var absurd.?Uansett hva slags triks hun bruker, s m hun jo innse denne skilsmissen?, sa hun hnlig.

Min kone og jeg hadde ikke hatt noe kroppskontakt etter at mine intensjoner ble bragt for dagen.S da jeg bar henne ut p den frste dagen, var vi begge litt klnete.Vr snn klappet bak oss, ?pappa holder mamma i armene?.Hans ord brakte meg en flelse av smerte.Fra soverommet til stua, s til dren. Jeg gikk over ti meter med henne i armene mine.Hun lukket ynene og sa lavt, ?ikke fortell vr snn om skilsmissen?.Jeg nikket, litt opprrt.Jeg satte henne ned utenfor dren.Hun gikk for vente p bussen til jobb.Jeg kjrte alene til kontoret.

P den andre dagen gikk alt mye lettere.Hun lente seg inntil brystet mitt.Jeg kunne kjenne duften av blusen hennes.Jeg inns n at jeg ikke hadde sett srlig nye p denne kvinnen i lang tid.Jeg skjnte at hun ikke var ung lenger.Det var fine rynker i ansiktet hennes, og hret hennes hadde grnet. Vrt ekteskap hadde slitt p henne.Et lite yeblikk lurte jeg p hva jeg hadde gjort mot henne.

P den fjerde dagen, da jeg lftet henne opp, s fikk jeg en flelse av intimitet.Dette var kvinnen som hadde gitt ti r av sitt liv for meg.P femte og sjette dag, inns jeg at flelsen av intimitet vokste igjen.Jeg fortalte ikke Jane om dette.Det ble lettere bre henne ettersom mneden gled forbi.Kanskje denne daglige treningen gjorde meg fysisk sterkere.

Hun skulle velge hva hun skulle ha p seg en morgen.Hun prvde p ganske mange kjoler, men kunne ikke finne en som passet helt.S sukket hun, ?alle mine kjoler har vokst seg strre?.Jeg inns plutselig at hun var blitt s tynn, og det var grunnen til at jeg kunne bre henne mye lettere.

Plutselig slo det meg ? hun hadde gjemt s mye smerte og bitterhet i sitt hjerte.Ubevisst strakk jeg ut hnden og rrte ved hodet hennes.

Vr snn kom inn og sa, ?pappa, er det ikke p tide bre mamma ut??. ? For ham var dette blitt en viktig del av livet.Min kone gestikulerte til snnen vr om komme nrmere, og hun klemte ham tett.Jeg snudde ansiktet vekk fordi jeg var redd jeg skulle ombestemme meg i siste minutt.Jeg holdt henne i armene mine mens vi gikk fra soverommet, gjennom stua og ut i gangen.Armen hennes omkranset halsen min mykt og naturlig.Jeg holdt hennes kropp tett, det var akkurat som p vr bryllupsdag, men hennes lette vekt gjorde meg trist.

P den siste dagen, da jeg holdt henne i armene mine, s kunne jeg knapt bevege meg et skritt.Vr snn hadde allerede gtt til skolen.Jeg holdt henne fast og sa til henne jeg hadde ikke lagt merke til at vrt liv manglet intimitet.Jeg kjrte deretter til kontoret oghoppet raskt ut av bilen uten lse dren.Jeg var redd for at en liten forsinkelse ville f meg til ombestemme meg ? jeg gikk opp trappen,pnet dren, og sa til Jane: ?Beklager, jeg nsker ikke denne skilsmissen lenger?.

Hun s svrt forbauset p meg, og deretter rrte hun ved pannen min.?Har du feber??sa hun.Jeg flyttet hnden hennes fra hodet mitt.?Beklager, Jane?, sa jeg, ? men jeg vil ikke skilles?.Mitt ekteskap og livet var blitt kjedelig fordi min kone og jeg ikke verdsatte detaljene i vrt liv, ikke fordi vi ikke elsket hverandre lenger.N inns jeg at siden jeg bar henne inn i mitt hjem p vr bryllupsdag, s var det meningen at jeg skulle holde henne fast inntil dden skiller oss.

Jane syntes plutselig vkne opp.Hun ga meg en kraftig refik, og s smalt hun dra igjen og brast i grt.Jeg gikk ned til bilen, og kjrte bort.Jeg dro innom enbutikk p veien hjem, og der bestilte jeg en stor blomsterbukett til min kone.Den unge damen bak disken spurte meg hva hun skulle skrive p kortet.Jeg smilte og sa: Skriv flgende, ?Jeg vil bre deg ut hver morgen inntil dden skiller oss fra hverandre.?

Den kvelden kom jeg hjem med blomster i hendene og et smil i ansiktet. Jeg gikk opp trappene, for finne min kone i sengen ? dd.Min kone hadde kjempet mot kreften i mnedsvis, og jeg var s opptatt med Janes og mine egne behov at jeg ikke engang hadde lagt merke til det.Hun visste at hun ville d snart, og hun nsket spare meg for den negative reaksjonen fra snnen vr, i tilfelle vi hadde presset gjennom med skilsmisse..

S i ynene til snnen vr ? ville jeg vre en god og kjrlig ektemann.

Uansett om man er gift eller ikke s er dette absolutt noe tenke over. Det er de sm tingene i hverdagen som virkelig gjelder, ikke de store fysiske gjenstandene som huset deres eller bilen deres. Det er de sm tingene som kanskje lettest blir glemtoppi alt hverdagsstresset, men fakta er at det er det viktigste huske p.

Husk konkurransen min her!

Hva mener du?

Jeg ser!

Herregud, s herlig! Jeg kan se klart og tydelig. Jeg trenger ikke briller, og jeg trenger ikke linser. Jeg ser skarpt. Jeg brukte briller fr, men jeg skjnner ikke hvorfor. Jeg kan sitte og se TV p lang avstand, jeg kan st i vinduet og se alle detaljene hyt oppe i lia, jeg kan gjenkjenne folk p lang avstand p gata. Nr jeg ser for meg meg selv, er det ikke lenger med et par briller p nesa. Aldri igjenskaljeg habriller p nesa mi. Det trenger jeg ikke.

Jeg fr ikke hodepine av lese teksten pTV'en, og jeg fr ikke hodepine av lese den lille skrifta p PC'en. Jeg fr ikke hodepine av at jeg m konsentrere meg for se ting; jeg har nemlig ikke noen problemer med se de tingene.

Jeg ser alt klart og tydelig.

Har du hrt om Hemmeligheten?

Lengter

Selv om vinteren enda ikke har kommet for fullt lengter jeg etter sommeren og nettopp disse kveldene:



Det er veldig drlig kvalitet, men det fr s vre. Tatt med en gammel telefon:p

Fler du det samme?

Er det bare meg??

Eller er det flere som opplever bli ti ganger fortere rrt og trist n enn fr dere fikk barn selv? Dette er helt merkelig. Fr kunne jeg se p grusomme videoer om dyr som ble fldd levende pga pelsens verdi, eller lese historier om par som s sitt nyfdte barn kjempe en hard kamp mot dden forgjeves, bare for sette et par eksempler, uten at det totalt dela meg. Jeg sier ikke at det ikke gikk inn p meg, for det gjorde det. Trene strirant og jeg ble fylt med sinne og flelsen av ikke skjnne hvorfor slik skjer. Etter at jeg fikk Carina, kan jeg ikke se eller lese om slik mer. Bare jeg ser overskriften, kjenner jeg trene presse p og jeg vet at dersom jeg ser/leser dette kommer jeg til vre totalt nedbrutt resten av dagen, ha mareritt om det, og vkne opp neste dag med en drlig flelse.

Hva er det egentlig som er forskjellen n mot fra fr? Nr jeg leser om tragiske hendelser, som at foreldre mister sitt barn, kona mister sin mann, setter jeg meg inn i deres posisjon og ser for meg at det skjer med meg. At jeg mister Carina, den lille jenta mi som jeg s hyt elsker, eller Kjetil, gutten som betyr mest i hele verden for meg og som alltid er der for meg. Det er ndt til ha noe med det gjre, jeg kan ikke forst annet. Det er s utrolig vanskelig forklare. Jeg tror egentlig en ikke kan forst det heller, fr en havner der selv. Jeg trodde selv at jeg forstod hva folk mente da de prvde forklare noe slik til meg, men det vet jeg idag at jeg ikke gjorde. En kan ikke forst det, for det er noe spesielt med de flelsene.

N har jeg fokusert veldig mye p det tragiske, men det er jo det samme med det gode i hverdagen. Med en gang jeg hrer Carina lage en ny godlyd, rrer det meg innerst inni hjerterota og trene kommer med en gang. Nr hun ser meg og smiler, kommer trene. Alltid. For ikke snakke om frste gangen hun fikk s tjukk grt at vi ga henne med skje. Hun momset og t og lagde artige, stressede lyder om hun ikke fikk en ny skje fort nok. Selv om jeg satte veldig stor pris p noe fr, ble jeg ikke like fort rrt som n. Det vistes ikke s tydelig p meg. Jeg var ndt til bruke ord for beskrive min takknemlighet, men n trenger jeg ikke det lenger; ansiktet mitt gjr det for meg. For noen dager siden s ikke kjkkenet vrt ut. Jeg skulle rydde og vaske, men jeg ble lei bare jeg s p rotet. Jeg gikk og tok meg en dusj, og da jeg kom opp igjen hadde min kjre fikset hele kjkkenet. Det luktet godt, og ikke minst det s helt fortreffelig ut. Da ble jeg glad da!! Det virker som om de sm tingene i hverdagen plutselig betyr s mye mer.

Fler at dette blir veldig rotete skrevet, men det er s vanskelig forklare. Jeg prver komme med eksempler for lettere kunne forklare hva jeg mener, men i virkeligheten tror jeg nok det bare forvirrer dere mer. I alle fall dere som ikke har vrt borti det samme selv. Men det fr vre, det ble slik n :)


Da vi ga henne grt med skje, skjnte hun ikke helt hvordan hun skulle gjre det, s vi brukte smokken som hjelp til begynne med. Hun klarte ikke sitte stille for det var s godt, s hun ser jo ikke ut:p

Lyder dette kjent for deg?

Tankevekker

Hvilken vei har du barnet ditt sittende i bilen?

Russedp og vurdering av egen vremte.

Som sikkert flere av dere allerede vet er jeg russ i r, og igr fant alts russedpen sted. Det var en ganske morsom seremoni i grunn! Mange kjempebra navn, men m rlig innrmme at ikke alle var like bra. Jeg dro nok hjem tidligere enn jeg egentlig hadde hpet p gjre, men det ble ganske skaldt etterhvert, i tillegg til at jeg er noe forkjlet enda. Vil ikke vre hjemme og g glipp av flere prver p skolen n.. Blir s mye ta igjen.

Det hver og en av oss mtte gjre var g opp en rd lper, kysse en meget klissete fisk, ta en shot og knele. Da fikk vi begrunnelsen for navnet vrt av en lrer, og deretter kunne presten gi oss navnet vrt, eller rettere sagt dpe oss. Et par visse russ var (allerede) s fulle at de omtrent ikke klarte finne veien tilbake til gruppa etter ha blitt dpt. Virket som om den rde lperen i deres tilfelle bare var "enveiskjrt", snn atde mtte ha hjelp til veiledes de tre-fire metrene tilbake. :p S hva ble navnet mitt?


(Ja, lua ser gedigen ut p dette bildet :p)

Sharing is caring. Hrte bare deler av begrunnelsen min, s kan ikke helt si jeg skjnte hvorfor jeg fikk det navnet. Tror begrunnelsen var snn ca: "Du er veldig stille p skolen, men deler gjerne p nettet". N kommer den "emosjonelle" delen av dette innlegget.. Snakket litt med et par av medrussene mine, og da de kommenterte navnet mitt, svarte jeg at jeg ikke helt skjnte navnet jeg fikk. Snakket ikke med disse to samtidig, men de begge sa til meg at jeg kanskje ikke sier s mye p skolen, men at jeg deler myeom livet mitt gjennom bloggen, og kanskje delvis facebook. De sa at de synes det er s koselig at jeg er gravid og at jeg har en forlovede jeg kan dele alt med, osv. Ellers snakket den ene av dem om at jeg hele tiden er s alene p skolen, og at h*n ikke syntes det var noe kjekt se.Ikke meningen legge ut omsamtalen, men mtte si spass for kunne komme fram til poenget mitt;

Det har alltid bare vrt slik. pner jeg kjeften p skolen er det som oftest for at en lrer snakker til meg. Fler jeg trenger meg p de andre, og holder meg derfor litt i bakgrunn og tar det heller som en en bonus om noen snakker til meg. Jeg har i venninne, og hun har jeg hatt hele livet. Treffer henne ikke s ofte som jeg skulle nske, men jeg vet jeg har henne, og hper hun vet at hun har meg. Tror ikke jeg trenger nevne navn, eller hva Gunnhild? Uansett.. Hvor mye ligger det i det, nr man bruker ordet venn? Jeg kan jo si at jeg er venn med alle i klassen min - vi er jo ikke fiender, barefor sette det p spissen.MEN det er jo mest fordi vi "m". Vi har ikke "valgt" hverandre, vi bare omgs hverandre i skolehverdagen. Vet ikke hvor spydig og ufint dette hres ut p dere som leser det, men det er overhodet ikke noen vonde tanker eller flelser bak det. Prver bare legge fram fakta slik jeg ser det.

Ja, det er jo ensomt til tider, men jeg har lrt meg leve med det. Har hrt uttrykket fr, men har ogs ftt erfare at det er vanskelig snu p gamle vaner. Fikk i grinntrykk av at folk kanskje synes det er vanskelig "komme innp meg", men det kan jeg egentlig ikke helt skjnne. Selv mener jeg at jeg er veldig pen, og at jeg er av den typen person som er enkel komme i kontakt med. Jeg kan nok ikke skryte p meg at jeg er srlig kontaktskende av meg. Vet ikke om jeg noen gang har vrt det, for s og ha sluttet med det, eller om jeg rett og slett aldri har vrt det, men som tidligere sagt s fler jeg at jeg trenger meg p og at folk synes det er drygt. Dersom noen derimot tar kontakt med meg, blir jeg glad, og mener selv jeg overhodetikke gir uttrykk for ikke nske den kontakten. Prver alts her f fram forskjellen p det vre kontaktskende, og det vre lett f kontakt med.

...Har jeg misforsttt min egen vremte ?



Til slutt vil jeg si at de to samtalene jeg har nevnt i dette innlegget var noe jeg virkelig satte stor pris p. Fikk hre ting jeg verken hadde helt visst eller trodd fr, og det gledet meg f hre det! Vet ikke om noen av dere leser dette, mensnn i tilfelle; takk for at dere tok dere tid! :)

Hva ble russenavnet ditt? Er det i det hele tatt noeav det jeg prver beskrive i andre del som hres fornuftig ut?

- Lindz

Summertime..

Kjenner jeg savner sommeren helt vilt n!! :) Mimrer tilbake til sommeren 2010 som var en helt fantastisk tid, og bare gleder meg til vren begynner vise flere tegn fra seg! Dette blir faktisk frste sommeren p 3 r (p rad) at jeg ikke skal til syden. Trenger da ikke til syden jeg som har s fine steder i elva bade:D Det m vre sommerens hydepunkt - det kunne bade i elva akkurat nr jeg fler for det! For ikke snakke om det store deilige bassenget som forhpentligvis i slutten av mai str klart fylt opp i hagen, med ekte fjellvann rett fra Haremdalen.

Noen av dere hvertfall, vet at jeg og Kjetil var i Alanya sommeren som var, og at vi ble ekstra godt kjent med de som jobbet p restauranten Linda's. Vi dro dit hver eneste kveld i lpet av de to ukene vi var der, og vi ble gode venner. En av servitrene tok oss med pen annen restaurantoppi fjellene, s vi fikk prvd bade i tyrkisk elvevann ogs! Meen, det var ikke det jeg skulle snakke om n..Det jeg skulle si var at her om dagen snakket en av de andre servitrene p Linda's til meg p facebook, og lurte p om vi kommer tilbake i sommer! Det syntes jeg var s koselig! Jeg og Kjetil dro da faktisk tilbake til restauranten tidligsamme morgen som vi skulle dra hjem til Norge, for si hadet til dem. Det var faktisk et trefylt farvel, s at han ene lurte p om vi kom tilbake syntes jeg var kjempetrivelig! I og med at jeg m tilbringe sommeren i en mindre sylfidisk strrelse er det nok det beste atvi holder oss innenlands:) "Sylfidisk"? Fant jeg akkurat opp et ord n?

Noe av det jeg gleder meg mest til er ta med Lykke ned til elva for se om hun vil bade. Jeg har flere ganger gtt tur ned til elva i vinter, og p de aller varmeste dagene vi hadde, kastet jeg stein opptil en halvmeter uti, og hver gang trippet hun glad og fornyd etter den. Virker ikke som om hun er redd vann eller noe, s kanskje jeg fr meg en ny badekamerat :D Det hadde jo vrt kjempemorsomt. En annen ting jeg ser fram til er etter 13 r med skolegang vite at nr august kommer, skal jeg ikke mte opp p skolen! Det jeg derimot skal er (forhpentligvis) f nurket til meg og Kjetil i armene.

Slenger med noen bilder fra fjorsommer :)


Bassenget vrt <3


Lykke, dagen etter at vi fikk henne <3


Elvabading



Kvelden vi forlovet oss. Elsker deg Kjetil<3


Restauranten hvor Serkan tok oss med. Ble mer bading enn spising:)


Bading uti Eidsvgen

Det er s deilig se disse bildene igjen, det kribler i magen min nr jeg tenker p den steikende sola mot kroppen. Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg! Meen, n skal jeg gi meg fr skrivingen min begynner minne mer ompoesi...

Ha en fin dag i alle fall! :)

Q: Har hrt at en fort kan f mrke flekker p magen somIKKE gr bortdersom man soler en stor gravid mage. Br jeg g tildekket i sommer? Noen som har noen erfaringer eller andre innspill som kan hjelpe meg?:)

- Lindz

Ta til vettet, om dere har det.

Denne vinteren er den verste vi har hatt med tanke p sultne hjorter som spiser opp rundballene vre. Det har vrt opptil 50 stk p selve grden, rundt rundballen og inne til hestene. Det er ikke bare nr det gjelder maten dehar delagtfor oss. De harrevet ned gjerdet p beitet flere steder s hestene har vrt over all mark opptil tre-fire ganger om dagen p det verste. Dette har frt til at hestene m st p den lille ridebana p 25*40 m, noe som s absolutt ikke er noe srlig for en flokk pseks hester. Ridebana ble ogs delagt, noe som betydde en inneperiode for hestenebde dag og natt.

Men hva skal man gjre? Ikke fr vi hjelp av Viltnemda p noe vis; normalt sett holder en rundball ei lita uke. Mens hjorten levde p vr regning mtte vi kjre ut en ball annerhverdag, om ikke hver dag. Fr vi lov til skyte hjortutover den fastsltte kvota? Nei. Begrunnelsen? Jo, hjortebestanden kan da minke, dyret kan da utryddes! Vil da Viltnemdakjpe innmat sette ut til de utrydningstruende dyrene? Nei. Fr vi da erstatning p noe vis? Atter NEI. Har da ikke noe si om vi grdbrukere taper p dette. Var god stemning i huset etter at den siste ballen var kjrt ut, og vi ikke hadde noen anelse om hvor vi skulle f tak i ball til vre egne dyr. konomien gjorde det heller ikke enklere; vi hadde vel snn egentlig ikke tatt med i beregningene at vi skulle kjpe mat til andre flokker i tillegg til vr egen, og attp til ikke f noe erstatning.

Det gjr meg trist se de utmagrede mdrene komme nedover mot grdene med de altfor undernrede kalvene sine for finne mat til de.For en stund sidenfikk vikastetut atvene vre og annet utstyr av eldhuset for ha rundballeninnendrs slik at vi forhpentligvis kunne komme oss gjennom vinteren med nok mat til vre egne dyr. Det vil si at hjortene n ikke har noen steder dra for finne mat. Jeg vet at naboen bruker kaste ut brd og poteter o.l, men snn i lengden, hva hjelper det en flokk p titalls undernrede, utmagrede dyr? I det siste har vi omtrent ikke sett et eneste dyr verken ved grdene eller litt lenger oppi skogen. De som en stund levde p vr mat har vel gitt opp hpet, dratt tilbake langt oppover skogen og strket med de ogs. Folk som bor langs Mhlesida kommer bort til meg p gata og sier at det er lenge siden de har sett de minste kalvene, og spr om jeg har sett dei det siste, og om jegtror de fremdeles er i live. Trist.

I Todalen har de i alle fall avlivet en hjorteflokk p rundt 15 dyr. Hvorfor kan ikke alle, der dyrene omtrent ligger halvdde av sult pbakken,f tillatelsetil gjre det? Nei, de sier det er naturens gang, og at det er de sterkeste som overlever, og at de egentlig ikke har noe med det gjre. I tillegg sier de at en m flge kvota for en kan da ikke risikere minke bestanden s kraftig. Men da lurer jeg p en ting. Hvis vi ikkekanta den sjangsen skyte de som har detaller verst, hvorfor ikke som en start begynne gjre noe s de har en sjangs til overleve??

Dette er ingenting annet enn dyremishandling.









Dette er private bilder somhrer til en bildeserie p rundt 50 bilder, som vi tok i januar i r.

- Lindz

Linda :)

Linda :)

19, Sunndal

Heisann og velkommen til bloggen min! Jeg er ei jente p 19 r som lever lykkelig p en grd sammen med min lille familie. 18.11.09 fant jeg lykken sammen med Kjetil, 26.6.10 ga han meg sitt ja, og 16.8.11 fikk vi ei lita prematur jente som betyr alt for oss. Drmmen n er gifte oss og bygge oss et eget hus. Her inne kan du ta del i vr hverdag, min interesse for interir, og alt annet som hrer med. Hres dette interessant ut, legg meg gjerne til som venn. Dersom du lurer p noe eller har lyst til sende meg din fdselshistorie eller andre historier(noe jeg blir glad for), kontakt meg gjerne p linda_nysveen@hotmail.com!

er innom n

Lilypie First Birthday tickers

bloglovin

Norske blogger






Besk nettbutikken illusion.no i dag!











Kategorier

Arkiv

hits