november 2011

Er det bare meg??

Eller er det flere som opplever bli ti ganger fortere rrt og trist n enn fr dere fikk barn selv? Dette er helt merkelig. Fr kunne jeg se p grusomme videoer om dyr som ble fldd levende pga pelsens verdi, eller lese historier om par som s sitt nyfdte barn kjempe en hard kamp mot dden forgjeves, bare for sette et par eksempler, uten at det totalt dela meg. Jeg sier ikke at det ikke gikk inn p meg, for det gjorde det. Trene strirant og jeg ble fylt med sinne og flelsen av ikke skjnne hvorfor slik skjer. Etter at jeg fikk Carina, kan jeg ikke se eller lese om slik mer. Bare jeg ser overskriften, kjenner jeg trene presse p og jeg vet at dersom jeg ser/leser dette kommer jeg til vre totalt nedbrutt resten av dagen, ha mareritt om det, og vkne opp neste dag med en drlig flelse.

Hva er det egentlig som er forskjellen n mot fra fr? Nr jeg leser om tragiske hendelser, som at foreldre mister sitt barn, kona mister sin mann, setter jeg meg inn i deres posisjon og ser for meg at det skjer med meg. At jeg mister Carina, den lille jenta mi som jeg s hyt elsker, eller Kjetil, gutten som betyr mest i hele verden for meg og som alltid er der for meg. Det er ndt til ha noe med det gjre, jeg kan ikke forst annet. Det er s utrolig vanskelig forklare. Jeg tror egentlig en ikke kan forst det heller, fr en havner der selv. Jeg trodde selv at jeg forstod hva folk mente da de prvde forklare noe slik til meg, men det vet jeg idag at jeg ikke gjorde. En kan ikke forst det, for det er noe spesielt med de flelsene.

N har jeg fokusert veldig mye p det tragiske, men det er jo det samme med det gode i hverdagen. Med en gang jeg hrer Carina lage en ny godlyd, rrer det meg innerst inni hjerterota og trene kommer med en gang. Nr hun ser meg og smiler, kommer trene. Alltid. For ikke snakke om frste gangen hun fikk s tjukk grt at vi ga henne med skje. Hun momset og t og lagde artige, stressede lyder om hun ikke fikk en ny skje fort nok. Selv om jeg satte veldig stor pris p noe fr, ble jeg ikke like fort rrt som n. Det vistes ikke s tydelig p meg. Jeg var ndt til bruke ord for beskrive min takknemlighet, men n trenger jeg ikke det lenger; ansiktet mitt gjr det for meg. For noen dager siden s ikke kjkkenet vrt ut. Jeg skulle rydde og vaske, men jeg ble lei bare jeg s p rotet. Jeg gikk og tok meg en dusj, og da jeg kom opp igjen hadde min kjre fikset hele kjkkenet. Det luktet godt, og ikke minst det s helt fortreffelig ut. Da ble jeg glad da!! Det virker som om de sm tingene i hverdagen plutselig betyr s mye mer.

Fler at dette blir veldig rotete skrevet, men det er s vanskelig forklare. Jeg prver komme med eksempler for lettere kunne forklare hva jeg mener, men i virkeligheten tror jeg nok det bare forvirrer dere mer. I alle fall dere som ikke har vrt borti det samme selv. Men det fr vre, det ble slik n :)


Da vi ga henne grt med skje, skjnte hun ikke helt hvordan hun skulle gjre det, s vi brukte smokken som hjelp til begynne med. Hun klarte ikke sitte stille for det var s godt, s hun ser jo ikke ut:p

Lyder dette kjent for deg?

"Status"

I dag begynte vi for fullt med rutiner og det funker jo kjempebra!! Er s fornyd at jeg tror det nesten ikke selv en gang.

Vi stod opp 09:30, mot fra ellers 12:00-13:00, og jenta var blid s og si hele dagen! Litt skrikerier er det sklart, men det skal det vre. Det er jo deres mte fortelle at de er misfornyde p, og det hender rett som det er at en selv er sur ogs.

S i lpet av denne dagen fikk hun grt to ganger, mot fra normalt n gang, hun hvilte og sov over 1 time hele tre ganger, mot fra normalt ingen, og i tillegg avsluttet vi dagen med en halvtimes trilletur. Jeg la henne 23:24 for vre presis, og da sov hun innen klokken var halv!!:) Er imponert over lille jenta vr, dette er tredje kvelden hun sovner uten protestere og "diskutere" i timesvis.

Er s klart forberedt p at dette kan snu, s jeg har ikke s store forhpninger for neste dag da kan en si, men tar heller hver positive ting som skjer etter hvert som en bonus. Det ser lovende ut, men det er utrolig hvor fort ting kan snu seg, det har vi ftt erfart.

Men n skal jeg vre flink legge meg jeg ogs, s kanskje det blir litt lettere st opp om morgenen.. Det var helt sinnsykt vondt komme seg opp idag, men det er vel fortjent nr en ikke klarer legge seg fr 3..(?)

Dere fr hvertfall ha ei god natt allesammen!:)


Nydelige jenta vr

Rutiner!

Vi har slitt leenge med f lille Carina til sove om kveldene og det tar p siden hun nesten ikke sover om dagene heller. Hun er veldig "svingete" og en kan si det slik at det er hun som har bestemt alt selv; nr hun vil sove, nr hun vil spise og ikke minst nr hun vil skrike. Om jeg prver legge henne mellom 20:30 og 21:00 s er hun vken og skriker til 01:00 tiden. Siden hun sliter oss helt ut om kveldene, kommer vi oss heller ikke opp om morgenen da vi er s trtte. Hun bruker vkne i 07:00-08:00tiden, avhenger litt av nr hun sovnet p kvelden. Nr hun da vkner legger jeg henne p puppen i senga vr og mens hun spiser sovner jeg igjen. Nr hun er ferdig spise sovner ogs hun igjen. Da sover vi som oftest til 12:00, og det er jo helt feil.. P tide gjre noe!

Jeg har alltid hatt i tankene at rutiner er lurt f inn, men jeg har rett og slett ikke sett meg ml p begynne med det siden hun har vrt s vrang og "selvbestemt". Men lrdag, et par dager siden, var jeg flink og satte jeg meg ned og skrev ned ei dagsplan med klokkeslett for alt. Hvis hun blir vant til rutiner s kanskje alt blir mye lettere for oss ogs:) Det er jo verdt prve!

Slik ser plana vr ut:

09:00: St opp. Gi grt og amme etterp.
12:00-14:00: Amme, deretter sove i vogna si ute.
15:00: Amme.
18:00-19:00: Amme, deretter sove, helst p rommet sitt.
21:00: Amme, deretter trille 30 min p tur.
22:30: Gi grt, stelle og amme.
23:00: Sengetid.

Jeg begynte s smtt allerede samme dag som jeg laget lista, for begynne venne henne p forandringene, og det fungerer jo kjempefint! Jeg er s fornyd. Jeg la henne 23:00 og 23:10 sov hun!! Det er store saker til henne vre. Det er s deilig kunne ha litt igjen av kvelden selv etter at hun har lagt seg. Det er s stille og fredelig. Hun var jo like flink ikveld ogs; la henne 00:00 og hun sov ti minutter senere:) Jeg er s glad, dere tror det ikke!

S n skal jeg spise litt og legge meg med et stort smil om munnen:) Gleder meg til komme skikkelig i gang fra i morgen av! S dere fr ha ei god natt alle sammen, sov stt! :)


Lille leoparden min og Lykke mi ♥ Dressen lyver veldig, hun er ikke s stor;)

Noen som kjenner seg igjen? Hvilke rutiner har du for ditt barn, og hvordan fungerer det? Eller kanskje du ikke har rutiner?

nskeliste

Det er mange som har spurt hva Carina nsker seg til jul, s da tenkte jeg like s godt lage et innlegg om det :)


Akkurat dette pleddet med Carinas navn, fdselsdato, klokkeslett, vekt og lengde. (pledd.net)


Badesete i rosa (Denne er hun s heldig f:))


Rangler/biteringer

Bjellerangler

Mobile for seng


Hoppehuske (Denne er hun s heldig f:))

Iiamo Flaske, som varmes opp til 37 grader p 4 minutter med varmepatronen. Kjekt ha p tur.


Plastsmekke


Skl med skje


Sm, fargerike kleshengere


Elektrisk vugge som ikke vibrerer, men som vugger. Funker ikke s bra med vibrasjon, sliter med f henne til sove. (Denne er hun s heldig f:))


Libero bleier str. 4


Angelcare refill til bleiebtte


Sokker av den litt tjukke typen.

Dette er alts det hun nsker seg, men det har ikke noe si om det er brukt, s lenge det er i like god stand som om det var nytt. Om noen har noe av dette de vil kvitte seg med s skrik ut:)

Hva nsker barnet ditt seg/du deg til jul?:)

En stein for livet

Da Carina var n mned gammel bestilte vi to avstpningsbokser snn at vi kunne f avstpning bde av foten og hnda hennes. Det tok tte uker fra vi sendte de inn igjen til vi fikk det ferdige resultatet. Og slik s det ut:









Jeg ble s fornyd med produktet at jeg bare mtte dele det med dere. Jeg vet at det er mange som bruker lifestone, men for de som ikke har hrt om dem eller brukt dem fr, vil jeg anbefale ta turen innom lifstone.no, og se hva de har tilby. En ting er sikkert, og det er at jeg kommer til gjre dette gjennom lifestone til alle de eventuelle ungene jeg fr (og nei, har ingen forelbige planer om en nr. 2:p).

Har du tatt avstpning av ditt barn?


Jeg lurer p om jeg ikke...

skal kjre i gang med en sprsmlsrunde.. Jeg har nylig kommet tilbake fra en 4 mneders bloggpause s tenkte det passet seg med en sprsmlsrunde n. Dere kan naturligvis sprre meg om hva dere vil, s skal jeg prve svare etter beste evne. Hper p mange sprsml snn at jeg har noe gjre p en liten stund fremover. Det blir nok ikke noe innlegg med svar fr nsket antall sprsml er kommet inn. S da er det bare sprre i vei!

I tillegg hadde det vrt fint om dere kunne skrive en liten setning til slutt om hva dere nsker lese mer om her inne. Hva kan jeg gjre for at bloggen min skal bli mer interessant lese? Tips og forslag tas i mot med takk.

Bring it on :)



Bildedryss

Siden jeg ikke har vist frem s mye av den nydelige jenta vr enda s tenkte jeg vise frem noen bilder fra sykehuset og helt fram til n:) Rart tenke p at prematurbleier og str. 44 en gang var for stort.













































Hva synes du?


Derfor kjenner ikke folk meg igjen.

Som tidligere sagt s kjenner ikke folk meg igjen lenger, fr de kommer helt bort til meg og vel s det. S da tenkte jeg vise fornyingsprosessen av meg selv og "det endelige resultatet".

Det frste bildet viser hvordan jeg har sett ut i lengre tid. Ganske kjedelig hr som i grunn bare henger der for henge der. I tillegg er det masse masse hodepine der ogs, men det vises ikke p bildet.


Etter en ganske lang stund ble jeg lei, og etter en enda lengre stund gadd jeg gjre noe med det. Jeg ville ha kort hr. Jeg har alltid hatt veldig glatt hr, s det var det frste jeg mtte gjre noe med. Det var s ille at hrstrikket mitt skled ut gang p gang, og det sier litt. Hret mtte mattes fr jeg ble kort. Hvis ikke hadde hret ligget like flatt selv hvor store mengder av hrprodukt jeg hadde brukt. Matting av hr = bleiking til nsket resultat er oppndd. For min del betydde dette tre bleikinger, den siste gangen med to pakker p en gang. Jeg ble veldig lys, men det mtte til for f hret matt. Hadde det vrt opp til meg, hadde jeg ikke blitt s blond som det der. Men det skal f vre akkurat slik det er fortenk.


Neste steg da var klippe seg til nsket lengde var oppndd. Da s jeg plutselig slik ut:

Og ikke nok med det. Men jeg har i flere mangfoldige r slitt med kraftig hodepine, s da begynte det bli p tide med en synstest. Jeg var nrsynt. -0,25 p venstre ye, og -0,50 p hyre ye. Ikke store greiene, men steike hvor mye det egentlig utgjr! Mer enn en skulle tro. S noen dager etter den synstesten s jeg plutselig slik ut:

N henger ikke hret der bare lenger, men det er faktisk en frisyre. Og ikke nok med det; hodet er ikke lenger fyllt med hodepine.

After all, kanskje ikke s rart jeg ikke blir gjenkjent?
Hva synes du om den nye frisyren min?

Fdselshistorien min

Jeg sa vel at jeg skulle dele fdselshistorien min med dere, s n kommer den. Frst m jeg bare f si at dette er en meget detaljert historie, s den er lang. Jeg ville f med alle detaljene jeg husket, s da ble det bare slik. Enjoy!

Klokken er 05:30, og jeg er som vanlig vken til dagens frste dobesk. Samme tidspunkt, hver morgen, slr aldri feil. Jeg fr veltet den 66 kg tunge kroppen min ut av sengen og subbet meg ut av rommet, gjennom gangen og inn til badet. Jeg setter meg ned, og sitter der naturligvis til jeg er ferdig. Nesten s jeg sovner igjen, er s ufattelig trtt. Jeg reiser meg og gr bort til vasken, senga str svrt sentralt i tankene mine n. Jeg kaster et blikk inn i speilet og ser p den stadig voksende magen min. Koselig. Men senga kaller.

P tur ut i gangen kjenner jeg at det er noe som renner nedover lret mitt. Herregud, er jeg ikke ferdig enda da? Fire uker gjenstr av svangerskapet, og jeg har ikke hatt noe srlig syte over tidligere, s jeg skal vel slite med urinlekkasje den siste tiden n da.. Litt flau over egen utblsning er jeg igjen p tur til badet. Jeg setter meg ned og tisser videre. Ikke store skvetten denne gangen. Men det er noe annerledes. Det lukter rart. Ingen vond lukt, ingen ekkel lukt. Nesten litt stt. Tenker meg om et sekund og kommer p at det har luktet slik et par uker n. Sitter en liten stund etter jeg er ferdig og presser litt ekstra for vre sikker p at ingen flere uhell skal oppst. Tenker flt denne stunden. Det kan da ikke vre..? Nei, n vil jeg legge meg.

Fr jeg rekker n soveromsdren skjer det igjen. Det strirenner nedover begge lrene mine og jeg lper som en vaggende and tilbake til badet, og fr satt meg ned p do igjen. Tankene svirrer flt n. Jeg m vekke Kjetil. Leter etter telefonen min, men finner fort ut at den ligger igjen p soverommet. Jeg kan da ikke begynne rope p ham heller. Vil ndig vekke noen av de andre i huset. S jeg samler opp en hel haug med papir og trapper det nedi trusa og gr s fort jeg kan, tross omstendighetene, tilbake til soverommet. Jeg stiller meg i drpningen, merker at papiret allerede er gjennomvtt. Kjetil? Ikke annet enn et trtt grynt fr jeg tilbake. Ehm, Kjetil? Vatne ha gtt..! Kjetil reagerer som en stukket gris og vender straks seg mot meg. SLUTT KDD!!! Stakkar, han er s trtt at det som skulle hres ut som en meget overrasket Kjetil, hrtes i virkeligheten ut som en rasende Kjetil. Jeg svarer like sint tilbake at NEI, E KDDE IKKJE!! faen. Vel p tur tilbake til toalettsetet advarer jeg mot fostervannsbekken som befinner seg fra senga vr og hele veien bort til dassen. Han har allerede kommet seg ut av senga i skalt ninjastil, og har ftt p seg noen klr. Han hopper fra en fot til den andre i forsket p unng de store dammene. Han stiller seg i dra p badet og sier at jeg m ringe jordmora. Det har jeg overhodet ikke lyst til, og prver forklare at jeg ikke kjenner noen tegn til fdsel og at jeg er trtt og vil sove. Kjetil blir stresset og helt fra seg av det jeg har fortelle ham (forstelig nok), og sier bestemt at dersom vannet gr, SKAL man i ALLE tilfeller ta kontakt med jordmor. Sakte men sikkert synker det inn i det forvirrende hodet mitt. Jeg vet jo at man skal det, men det virker som om trttheten har tatt fullstendig overhnd. Han spr meg om jeg vil ringe jordmor, eller om han skal gjre det. Jeg strekker ut hnda mi og ber ham om gi meg telefonen s ringer jeg her og n.

Klokken er n blitt 06:03, og etter tre-fire ring hrer jeg et trtt hei i andre enden. Jeg forteller hvem jeg er, beklager for at jeg ringer s tidlig p morgenen, og forteller at jeg tror vannet mitt har gtt. Jeg fr sprsml om farge og lukt, og forklarer at fargen var helt blank og at det luktet veldig stt. Jeg fr beskjed om komme ned p helsestasjonen, s tar vi det derifra. Jeg spr om jeg kan f ta meg en dusj fr vi kommer, og jeg fr hre at jeg bare skal ta meg god tid, ta en dusj, spise litt mat og slappe litt av. Jeg takker for det, og spr i samme slengen om vi skal avtale et bestemt klokkeslett for nr vi skal vre der. 06:30 fr jeg til svar, og jeg merker at jeg blir stresset. Vi sier ha det, og jeg forteller Kjetil alt det hun sa. Jeg m le litt... Hvor god tid kan man ta seg nr det er 20 min til en skal vre p helsestasjonen, og det tar 10-15 min kjre dit? Tenker ikke mer over det, s jeg lper i dusjen. Kjetil kommer ogs ned trappa for vekke mamma og fortelle henne hva som har skjedd. Han stiller seg avslappet i drpningen og sier Svigers. No m ikkje du bli stresssa. Men vatne ha gtt. Og s lper han som en tulling opp igjen uten at mamma rekker svare en gang. Jeg str og koser meg i dusjen, og tenker at dette er siste gangen jeg dusjer i denne dusjen uten se noe fra navlen og ned. Jeg tenker flt over alt og ingenting. Det er bare halvferdige tanker, jeg rekker ikke tenke ferdig noe fr andre tanker sprenger seg p. Mamma har allerede ftt slengt p seg noen klr hun ogs, og er godt i gang med hjelpe Kjetil med pakke sykehusbagen. Jeg kommer etterhvert opp i andre etasjen jeg ogs, og rsker noen tilfeldige klr ut av klesskapet mitt. Jeg kommer meg p badet, finner frem et hndkle og trapper det nedi buksa. Det vil jo ingen ende ta! Carinas klr fant vi tilfeldigvis frem i gr, s n gjenstr det bare pakke klr til meg, toalettsaker og lignende. Jeg synes mamma er overraskende rolig, til tross for at hun lper rundt og ikke helt vet hvor hun skal gjre av seg. Kjetil er hakket roligere, og jeg er enda 20 hakk roligere.

Rundt 06:25 kjrer vi hjemmefra og ca. 06:35 er vi fremme. Jordmor er der allerede og tar oss i mot. Vi takker for sist, og ler litt. Vi var jo tross alt p kontroll hos henne i gr. Vi gr inn p kontoret hennes, og hun lurer p hvordan jeg fler meg. Jeg er litt spent, men jeg kjenner overhodet ingenting i magen som kan tyde p noen fdsel. Vannet har gtt, og det er alt jeg vet. Hun sier at hun har lyst til underske meg, og jeg hopper gladelig opp p benken. Hun ser opp i taket og kjenner godt etter med to fingre. Har bde hrt og lest at dette er veldig ubehagelig og litt vondt, men jeg kan ikke si jeg kjenner noe som helst. Etter bare noen sekunder fr vi hre at det allerede er 2-3 cm pning, og at vi br komme oss p sykehuset. Hun spr Kjetil om han vil kjre selv, eller om hun skal ringe etter ambulanse. Kjetil ser p meg og svarer at han godt kan kjre s lenge jeg er komfortabel med det. Ja, jeg kjenner jo ingenting jeg s, hvorfor ikke. Jordmor ombestemmer seg plutselig og sier at hun ringer etter ambulanse. Det virker som om det har gtt veldig fort med meg hittil, s hun er nok litt redd for at det skal skje ting i bilen. S det blir slik. Hun ringer etter ambulanse. Mens vi str og venter kjenner jeg at det pirrer i magen, akkurat den samme flelsen som rett fr jeg skulle opp til muntlig eksamen bare to mneder tidligere. Jeg forteller det, men forklarer at jeg ikke vet om det er rier som er p tur eller om jeg bare er spent. Jordmor forsikrer meg om at det nok er riene som melder sin ankomst.

07:00 er ambulansen kommet, og det har mamma og svigermor ogs. To glade, spente, kommende bestemdre str ute p plassen og fniser, grter og ler. Ambulansesjfren er en kjenning av mamma, s hun storskratter, tar han i hnda og sier Nei, e d du Terje! No m du ta godt vare p dtter mi!! Og s lo hun og grt litt til. Jeg spretter oppi senga og legger meg godt til rette. Kunne absolutt ha sovnet n. Bde jordmor og bestemdre nsker oss masse lykke til i det senga mi og jeg blir skyvet inn i bilen. De str og skravler en liten stund til fr Kjetil kommer etter og fr sitte i sjefsstolen ved siden av meg. Sekunder senere er vi p vei. Jeg og Kjetil utveksler smil, og han holder p armen min. Overraskende og skummelt komfortabel den senga. Jeg lurer p om jeg skal sove eller om jeg skal holde meg vken. Jeg har veldig lyst til sove, men bestemmer meg for vre vken s lenge jeg fr det til. Jeg, Kjetil og ambulansearbeideren snakker om alt mellom himmel og jord. Alt fra bil til hans kones fdsel osv. Det er grnn tur, s det er ingen sirene eller lys. Kjetil kikker seg rundt som en liten unge i godteributikken. Veldi my arti fikkel borti her, sier han. Ambulansearbeideren ler og lar Kjetil gjre alt det han selv egentlig skulle gjort, blant annet sette p meg en pulsmler p fingeren. Etter en stund kjenner jeg riene begynner ta seg opp, og jeg kniper med det ene yet s Kjetil skal se det. Han ler og spr meg om det begynner bli vondt. Jeg svarer at jeg begynner kjenne det. Ambulansearbeideren ler ogs, og ber meg om si ifra nr riene begynner og nr de slutter. Jeg prver s godt jeg kan, men det er s vanskelig kjenne. Jeg kjenner at riene gr opp og ned, men det er ikke alltid de slutter helt osv, s denne mlingen tror jeg ikke det kommer noe nyttig ut av. Jeg er ndt til le av meg selv.

08:15 er vi fremme p Molde sykehus, og jeg blir trillet inn og bort til heisen. Kjetil har plutselig forsvunnet, og de to ambulansearbeiderne lurer p om vi bare skal ta heisen opp, eller om vi skal vente p han. Jeg sier at han sikkert finner veien selv, s vi tar heisen opp til fjerde etasje. Jeg blir trillet bort til fdestua, hvor ei eldre jordmor str sammen med en student. I det jeg spretter ut av senga selv, slik jeg til normalt ville ha gjort, gjr de store yne og sier hoooi. Jeg ser p dem som et sprsmlstegn og tenker at jeg ikke er invalid fordi om jeg er 8 kg tyngre enn normalt og har en stor kul p magen. Jeg blir vist vei oppi min nye seng, mens ambulansearbeideren som satt baki med oss forteller jordmora at det er ca. 5 minutter mellom riene. Jeg blir nsket lykke til av ambulansearbeiderne, og de overlater meg til jordmoren og studenten.

Kjetil kommer inn rett etterp og sier at han mtte skrive meg inn fr han kunne bli med meg opp. Jordmor tilbyr meg sjokolade for at jeg skal f i meg litt energi, men jeg str over. Ikke i spisehumr. Jordmor forklarer at jeg blir ndt til ligge helt stille en halvtimes tid med et par belter rundt magen som skal ta opp riene mine og fosterlyden. Jeg finner en god liggestilling og de kobler meg til apparatet. Det gr greit til begynne med, men jeg merker at det blir verre og verre ligge stille nr riene kommer. Jeg vil opp g. Kjetil str og flger med p skalaen for riene mine. Den gr opp til 100. Jeg synes det er rart at skalaen ikke gr lenger enn til 100 nr jeg ligger her med rier p 75. Blir det virkelig ikke vondere enn det? Det kan jeg like. Etter en liten stund gr kurven for riene mine over skalaen og vi fr ikke til se hvor kraftige de er. Jeg som trodde det bare gikk til 100. Det var vel for godt til vre sant at det ikke ble vondere enn 100.


Ufattelig varmt inne p fdestua, s her er vi rd som en tomat fr det har begynt!

Etter en ubehagelig halvtime fr jeg endelig ut av senga. Klokka er 09:00, og jeg har 4 cm pning. Gstolen jeg fikk litt tidligere tar jeg i bruk med en gang. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal ligge mer enn ndvendig fr jeg fr presserier, siden det skal vre til god hjelp nr barnet er p tur ned. Jordmor og studenten liker tankegangen min, og lar meg spasere slik jeg vil frem og tilbake ute p gangen. Hver gang jeg fr en rie kjenner studenten p sammentrekningene p magen min og tar tiden. Kjetil gr ned p Narvesen og kjper noen boller til meg. Jeg fr i meg en liten bit, men jeg blir umiddelbart spysjuk s jeg spiser ikke mer.


Rie...



Pause. Herlig!



Rie igjen.

Med en s full mage presser det veldig p alt av innvoller, ikke minst urinblra, s jeg knytter fort bekjentskap med toalettet. Tiden gr, og jeg spaserer med Kjetil p slep. Hver halvtime er jeg ndt til legge meg i senga s de fr underskt meg. Dette har jeg hrt og lest ikke er vondt eller ubehagelig ved strre pning, men det er det i alle fall i mitt tilfelle. I tillegg er de ndt til gjre alt to ganger siden det er opplring p gang. S studenten sjekker frst og sier det hun tror, deretter sjekker jordmor og sier om det stemmer eller om det er feil. Nettopp det gjr ikke saken noe bedre for meg, men jeg prver ikke si noe om det. Klokken er 11:00 og jeg har 5 cm pning.

Riene tar p og gjr meg urolig i magen. Det kjennes ut som det er ei skikkelig farrangkule p vei. Jeg sier til Kjetil at jeg er ndt til ta meg en tur p toalettet og prve legge fra meg lasten der snn at det ikke skjer under fdselen. Etter at jeg har gtt inn kommer studenten bort til Kjetil og lurer p hvor jeg er, og han forklarer det jeg nettopp har sagt til han. Studenten blir litt nervs og sier fortvilet at hun hper jeg ikke tar i s mye at jeg fder i dass. Presserier skal visst kjennes ut som om en holder p gjre seg ut sier hun. I det jeg kommer ut, blir jeg mtt av to spente fjes som hpet p at jeg ikke hadde fdd i dass. Hvordan gikk det?, spurte studenten, og jeg sa ikke annet enn at det gikk bra.

Riene begynner komme virkelig tett n, og det kjennes godt kan en si. Jeg spaserer litt mer, fr jeg finner ut at jeg vil prve legge meg. Det blir verken bedre eller verre, s da blir jeg like godt liggende. Jeg blir spurt om jeg vil ha noen form for smertelindrende som for eksempel et varmt bad eller akupunktur. Jeg nsker prve badekaret i og med at jeg alltid har brukt varmt vann som smertelindring. De sjekker meg enda en gang, og denne gangen er det s vondt at jeg spr om det virkelig er ndvendig at de begge to gjr det. n gang er faktisk ille nok akkurat n. De godtar foresprselen min, s jordmora sjekker meg. Klokken er 11:45 og jeg har pning p 7 cm, s hun har ikke noe srlig lyst til at jeg skal ut av senga. Det blir til at jeg prver akupunktur i stedet for badekar. Nla i hodet kjenner jeg ikke i det hele tatt, mens nlene jeg fr i hendene og fttene kjenner jeg veldig godt. Riene er enda tettere og vondere n, og nlene gjr ikke annet enn stresse meg. Jeg har behov for bevege meg akkurat slik jeg fler for, og det kan jeg ikke med nlene i. Jeg kommer borti dem hele tiden, s de gjr bare vondt verre. Jeg ber dem om fjerne dem igjen.

Klokken er 12:35 og jeg har n pning p 9 cm. Jeg ligger p hyresiden i senga. Kjetil sitter p en stol bak meg og lener seg over til meg og stryker meg i nakken. Han passer p hente kalde kluter til meg og tilby meg saft hele tiden. Det er 1 minutt mellom riene, og det er ubeskrivelig vondt. Hver gang en rie tar slutt, sovner jeg. Det er slik det m fles komme til himmelen. Jeg er s trtt at jeg klarer nesten ikke holde meg vken under riene heller, men de er smertefulle nok til holde meg vken. Jeg prver gjre masse forskjellig i hp om at noe skal lindre smertene litt. Blant annet prver jeg lage lange mrke toner med stemmen min, og det lindrer faktisk litt. Det sender vibrasjoner gjennom hele kroppen min og p den mten lindrer det.

N blir riene vondere og vondere for hver eneste gang de kommer, og jeg spr fortvilet om det kommer til ta lang tid fr jeg fr presserier. De sjekker meg igjen med en gang og mener at det ikke br ta srlig lang tid. Omtrent rett etterp kjenner jeg at kroppen min begynner ta i og presse av seg selv. Jeg klarer ikke kontrollere det selv, det bare skjer. Det kjennes akkurat som om brekninger fr en skal spy, bare at det er der nedentil. Det er helt merkelig, men smertene er s og si borte, s jeg er lykkelig. Jeg sier at jeg har en stor trang til presse og jeg venter bare p tillatelse. Klokken 12:50 sjekker de meg og pningen er p 9,5 cm. Jeg fr lov til presse s smtt. Jeg kniper igjen det jeg kan, jeg vil ikke presse fr jeg har full pning. Fosterlyden synker s to leger tilkalles. De sjekker meg begge to. 12:56 har jeg 10 cm pning, og jeg presser. Det er vanskelig f presset hardt nok, s jordmor henter to hndtak og fester de til sengen, i tillegg til at hun reiser opp ryggen helt. N kan jeg sitte og presse. Jeg merker at dette virkelig hjalp p. Det gr fort n, og hodet er synlig. Jordmora sier til meg at n kan jeg strekke ned hnda mi og ta p hodet hennes hvis jeg vil. S nysgjerrig som jeg er gjr jeg det. Det kjennes mykt og bltt ut, i tillegg til at jeg kjenner at hun har en del hr p hodet. Jeg fjerner hnda mi og presterer si h, ta va ufint... P dette tidspunktet er det to leger, to jordmdre, en student, ei overjordmor i tillegg til et par andre inne hos meg.

Ca. klokken 13:10 presser jeg ut hodet hennes. Fr jeg rekker presse mer, tar rien slutt, og det blir ei lita pause. Hjerterytmen hennes faller fra 155 til 65 p kort tid og hun blir bl. En ny rie er p tur og jeg presser det jeg er kar om. Klokken er 13:13 og hun kommer n. De legger henne p magen min mens de masserer henne hardt for f henne til skrike. Men hun fr det ikke til. Jeg sier Ho e da s bl..!, og de klipper straks navlestrengen, og lper av grde med henne til asfyksibordet. Der fr hun oksygen p maske i 1 min, og n kommer hun seg. Kjetil vet ikke om han skal lpe etter eller om han skal vre igjen hos meg. Han er s nervs for Carina, s det blir til at han lper etter henne. Da han kommer bort til rommet der de er, hrer han et kjempeskrik. I det sekundet visste han at hun kom til klare seg. Mens Carina og Kjetil er p det andre rommet venter jeg og studenten p at morkaka skal lsne slik at jeg kan presse ut den ogs. Det tar ikke lang tid fr den er ute, og da sjekker hun meg for rifter. Ikke i rift. Det kan jeg like.


Mitt livs strste yeblikk. Med svett mascara ut over all mark.
Carina, fdt 16. august, 27 dager fr termin, 2850g og 47 cm lang.

Jeg ser mine to kjre komme inn dra p fdestua der jeg ligger og venter, og jeg blir s glad. Jeg fr henne rett p magen. Det yeblikket hadde jeg ventet p. Kjetil fr ogs klippe av mer av navlestrengen som skal bort. Nr det er gjort, blir hun lagt rett p puppen, og der ligger hun lenge. Sugerefleksen er der, men hun har problemer med teknikken til begynne med. Etter at det har gtt to timer blir jeg ndt til tisse, s jeg ber Kjetil om ta henne s jeg fr reist meg opp og gtt p do. Han blir usikker og spr meg om jeg virkelig skal begynne reise meg uten at jordmora er der. Jeg ser ikke faren med det, men venter til Kjetil fr tilkalt studenten s hun flger meg i tilfelle jeg besvimer. Jeg fler meg i toppform, s det er ikke noe problem. Hun er klar for ta meg i mot dersom jeg skal falle, men jeg prver si til henne at jeg har det helt fint. Etter at jeg er ferdig p do str jeg igjen og kikker inn i speilet. Det er ikke det samme synet som tidligere idag. N er jeg helt flat igjen, og det er rart se etter 8 mneder. Vel tilbake utenfor fdestua sier jordmora til meg at siden det har gtt to timer kan jeg f lov til dusje. Hun hjelper meg med finne frem alt jeg trenger fr jeg gr inn i dusjen (verdens mest sexy nettingtruse samt et bind som lett hadde passet til en elefant og ei skjorte). Jeg ser nedover kroppen min og tenker tilbake p hvordan den s ut i dusjen hjemme noen f timer tidligere. Jeg tenker p hvordan fdselen var, jeg tenker p gutten min og ikke minst tenker jeg p jenta vr. N er den lille familien min komplett.


Elsker dere ♥


Hva synes du om historien min?



Takk for sist!

Hei igjen! Begynner bli en god stund siden sist jeg la ut noe n. Kjenner jeg fr drlig samvittighet nr jeg ser hvor mange som har vrt innom bloggen min hver eneste dag, uten at jeg har kommet med noe nytt. Derfor er jeg ndt til takke de tlmodige sjelene som har fulgt med, og samtidig beklage for at jeg ikke har gitt noen lyd fra meg. Veldig mye har skjedd i det siste, og jeg nsker fortelle om alt som har skjedd, litt etter litt.

Hele denne "pausen" startet med at dataen min krasjet IGJEN, og jeg fikk den aldri til igjen. Da ble jeg jo pc-ls og fikk ikke skrive mer om jeg s ville. I tillegg skulle jeg og Kjetil vre effektive og pusse opp badet, barnerommet og den ene gangen vr. Det var da under tte uker igjen av svangerskapet s vi hadde ikke s veldig lang tid p oss dersom vi skulle vre ferdig i god tid til fdselen. Vi skulle rive av gammelt gulv, legge nytt gulv, male tak, vegger og gulv der det ikke skulle vre belegg, i tillegg til at vi skulle kjpe ny innredning til badet og barnerommet. Vi fikset maling, gulvbelegg, tok to turer til IKEA i Trondheim og stod p som noen tullinger begge to. Da det var igjen n eneste dag med arbeid, bestemte lille jenta vr seg for at hun skulle ut, og dermed ble det fdsel p meg og Kjetil, mens vre to kjre mdre og kommende bestemdre stod p for f det ferdig til vi kom hjem igjen. Det sprs om hun ikke tlte all den jobbinga dag ut og dag inn med tanke p at hun kom n mned for tidlig. Det var jo travle dager, men jeg stortrivdes med kunne bevege meg spass mye. Skal se om jeg finner igjen fr-og-etter bildene av oppussingen, det var jo tross alt meningen blogge om det fr pc'en krasjet...

Jeg har s mye jeg skulle ha delt, men jeg tenkte ikke skrive s alt for mye akkurat i dette innlegget. I gr skrev jeg fdselshistorien min, og den tenkte jeg dele dersom det skulle vre interesse for det. Jeg har ogs klipt meg, bleiket hret og begynt med briller, s n for tiden er det jo ingen som kjenner meg igjen lenger! S det blir nok et fr-og-etter bilde av det ogs. Sndag som var ble lille jenta vr dpt, s det blir det nok et lite innlegg om.

Det var vel i grunn det meste, s da fr vi se nr jeg kommer med neste innlegg. Litt vanskelig si i og med at jeg ikke har pc lenger. Men det kommer:) N er det p tide at jeg hopper til sengs ogs. Carina har allerede sovet 3 timer, og det er ikke mer enn 4 timer til Kjetil kommer hjem fra arbeid heller :)

Dere fr ha ei fortsatt god natt :)

Linda :)

Linda :)

19, Sunndal

Heisann og velkommen til bloggen min! Jeg er ei jente p 19 r som lever lykkelig p en grd sammen med min lille familie. 18.11.09 fant jeg lykken sammen med Kjetil, 26.6.10 ga han meg sitt ja, og 16.8.11 fikk vi ei lita prematur jente som betyr alt for oss. Drmmen n er gifte oss og bygge oss et eget hus. Her inne kan du ta del i vr hverdag, min interesse for interir, og alt annet som hrer med. Hres dette interessant ut, legg meg gjerne til som venn. Dersom du lurer p noe eller har lyst til sende meg din fdselshistorie eller andre historier(noe jeg blir glad for), kontakt meg gjerne p linda_nysveen@hotmail.com!

Kategorier

Arkiv

hits