februar 2011

Neste gang står jeg opp med en gang..

Dette tror jeg er den verste drømmen jeg har hatt noensinne. Jeg våknet av alarmen min 07:00 idag, og jeg presterte, ikke sjokkerende, å sovne igjen. 07:37 våknet jeg på nytt, og det er ikke til å legge skjul på at jeg fikk straffen min for ikke å ha stått opp med en gang alarmen ringte.

Sånn som drømmer alltid (ja, jeg tør påstå alltid) gjør, virker også denne mer humoristisk enn skummel når den gjenfortelles. Hadde jeg hatt evnen til å visualisere alt det som foregikk oppi hodet mitt mellom 07:00 og 07:37 idag, hadde jeg vært glad. Eller takknemlig. Vet ikke hvilket ord jeg skal bruke. Begge deler tror jeg.. Uansett, når jeg har mareritt har jeg en stor trang til å få sagt drømmen så fort som mulig til noen. Jeg ville fortelle den til Kjetil før skolen, men det rakk jeg dessverre ikke. Måtte nesten bare kaste meg inn i bilen og dra (Ja, jeg hadde somlet vekk flere «dyrebare» minutter på å være redd, og på å ikke å tørre å gå ut av rommet). Virker som om det fungerer som en slags terapi, å få fortalt drømmen til noen.

Hele drømmen foregikk i huset mitt, og ellers rundt om på garden. Den begynner dessverre å bli ganske uklar og «hullete», så det er sikkert mer enn dette å fortelle, men men. Huset var fullt av spøkelser, en kunne se dem klart og tydelig. De var som vanlige mennesker, bare halvveis gjennomsiktige. En kunne ikke se dem direkte, men en så dem klart gjennom noe som gjenspeiler seg, for eksempel et blankt glass eller et speil. I begynnelsen av drømmen satt jeg og mamma og holdt rundt hverandre nede på kjøkkenet fordi vi var så redde. Plutselig kom et stort brak, og vi begge to skvatt til skikkelig og skallet hverandre kraftig. Det endte med at hun brakk nesen, og den bulte skikkelig ut. Det var etter dette hun ble rar og annerledes.

Det som var så ekkelt var at hun og Kjetil ble til slike «eksorsist-ofre» eller hva jeg skal si. Plutselig knaket det som bare det i kroppen deres og de ble bøyd i alle mulige vinkler. Og fremdeles gikk de rundt og snakket, på en veldig rar måte though. Husker at det var bare jeg, svigermoren min og søskenbarnet mitt Hilde Gunn som var «normale», og vi gikk rundt og var livredde. Det siste jeg husker var at jeg og Hilde Gunn var på rommet mitt. Hun lå oppi sengen min, og jeg stod ved døra som er i andre enden av rommet. Jeg prøvde å se etter om det var noen spøkelser inne på rommet, så jeg kikket på et bilde som hang på veggen, og inni der gjenspeilte rommet seg. Da kunne jeg se at det lå en kvinne oppi senga, sammen med Hilde Gunn. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle si det til henne uten å skremme henne, men jeg endte opp med å si «jeg kan da prøve å legge meg oppi senga jeg også da... om jeg tør». Hun skjønte tydeligvis hva jeg mente for hun spratt ut av senga som en ninja. Jeg tror nesten ikke det var bra å «skvette» unna spøkelsene på den måten, tror de ble sinte av det. Det siste jeg husker før jeg våknet var at jeg prøvde å roe henne ned, og at det funket med en gang.

Det som var så ekkelt var at det var på det samme rommet, og i den samme senga jeg våknet i etter å ha drømt.. Holdt på å pisse meg ut da jeg kom på badet for da så jeg at jeg hadde blødd fra nesepiercingen min. Og i drømmen skallet jeg faktisk mamma på den siden også... Jeg var altså så redd at jeg aner ikke hvordan jeg skal beskrive det. Da jeg kom meg ut i bilen og begynte å kjøre var jeg livredd for å kikke i speilene i tilfelle jeg kom til å se noen som satt i baksetet eller noe.. Men hva jeg har drevet med i natt siden jeg blødde fra nesa, vet ikke jeg! Men når det er sagt klarer jeg det meste da..

Men nå vil jeg prøve å glemme, for drømmen gir meg fremdeles frysninger langt oppi fisringen. Så I'm out, for now:)

Q: Har du noen gang hatt sykt vonde mareritt?
Q: Kjenner du deg igjen i det jeg skrev om at vonde drømmer blir latterlige når de "gjenfortelles"?

- Lindz

Linda :)

Linda :)

19, Sunndal

Heisann og velkommen til bloggen min! Jeg er ei jente på 19 år som lever lykkelig på en gård sammen med min lille familie. 18.11.09 fant jeg lykken sammen med Kjetil, 26.6.10 ga han meg sitt ja, og 16.8.11 fikk vi ei lita prematur jente som betyr alt for oss. Drømmen nå er å gifte oss og bygge oss et eget hus. Her inne kan du ta del i vår hverdag, min interesse for interiør, og alt annet som hører med. Høres dette interessant ut, legg meg gjerne til som venn. Dersom du lurer på noe eller har lyst til å sende meg din fødselshistorie eller andre historier(noe jeg blir glad for), kontakt meg gjerne på linda_nysveen@hotmail.com!

Kategorier

Arkiv

hits