Graviditet

Tilfeldig?

I dag overrasket jeg meg selv. Lillegull hadde ikke noe lyst til å sove i gårkveld, hun sovnet ikke før i 01tiden, og da fikk ikke jeg og Kjetil lagt oss før 02:30 siden vi skulle se en film. Carina våknet 08:35 og da ammet jeg henne i senga og stod opp 09:00, uthvilt(!!). Jeg som normalt sett må ha 9 timer for i det hele tatt å fungere. Vet ikke om Carina var like uthvilt som meg, hun tok seg nemlig en tretimers hvil fra 10 til 13 idag. Var godt med litt avslapping uten noe skriking eller noe som helst :) Men nok om det.

Jeg tenkte jeg skulle gjennomføre en "kjønnstest" for å finne ut hvilket kjønn barnet i magen er, bare slik for moro skyld. Nå er jo ikke jeg gravid, men siden jeg har fått jenta mi kan jeg finne ut hvor korrekt denne testen egentlig er.

Hovent ansikt. Hovner du opp i ansiktet de siste ukene før termin blir det jente, og hvis ikke blir det gutt.
Jeg hovnet ikke opp i ansiktet. Gutt.

Hjertefrekvens. Mange mener at babyens hjertefrekvens sier om der er gutt eller jente. Jenter skal da, til termin, ha 140 slag per minutt eller over, mens gutter ligger på rundt 120 slag per minutt.
Carina lå på rundt 140 hele veien. Jente.

Hofter eller mage. Ligner magen en basketball og sitter lavt, blir det en gutt. Ligner den en vannmelon og sitter høyt, blir det jente. Dersom det ikke synes bakfra at du er gravid, venter du en gutt. Ses det tydelig, ventes en jente.
Magen var lav og vistes ikke bakfra. Gutt.

Hår på leggene. Vokser håret på leggene fortere enn ellers venter du en gutt, er det derimot ingen endring, blir det en jente.
Merket ingen endring. Jente.

Søvn. Sover du med puten vendt mot nord, blir det en gutt, mot sør en jente.
Her blir det nok nord. Gutt.

Sovestilling. Hvilken side liker du å sove på under graviditeten? Liker du best å sove på høyre side blir det ei jente, mens dersom du foretrekker venstre side blir det en gutt.
Jeg likte/liker best å sove på venstresiden. Gutt.

Føtter. Er føttene kaldere nå som du er gravid, venter du en gutt, er det ikke noen endring, er det en jente.
Jeg er alltid kald på føttene, graviditeten intet unntak. Jente.

Kvalme. Er du kvalm de første ukene av svangerskapet, venter du jente, er du ikke kvalm de første ukene, får du gutt.
Jeg ble ikke kvalm før uke 9 og det varte til uke 12 ca. Gutt.

Hodepine. Har du vondt i hodet under svangerskapet, skal det tyde på en gutt, hvis ikke blir det en jente.
Jeg slet med hopepine, men det gjorde jeg også til vanlig, før jeg fikk meg briller. Gutt.

Dilla.
Har du dilla på sure og friske ting, blir det en jente, har du derimot dilla på salte og fete ting, blir det en gutt.
Hadde ikke dilla på noe som helst, men likte fet mat like godt som til vanlig. Gutt.

Halsbrann. Har den vordende mor lite eller ingen halsbrann i svangerskapet, er en gutt i vente. Er hun derimot plaget av dette, blir det en jente.
Jeg slet med halsbrann mot slutten. Jente.

Spark. Er barnet særdeles livlig under svangerskapet, blir det nok en gutt. Jenter er mer bedagelige.
Veldig mye liv hver eneste dag. Gutt.

Kosthold.
Hev mor i seg kjøtt, potetgull og brus før unnfangelsen, blir det en gutt. Var hun sunnere, spiste mye fisk og grønnsaker, men kanskje koste seg med godteri i blant, venter dere en jente.
Jeg var og er vel mer usunn eGutt.

Utseendet. Føler du deg vakrere enn noen gang under svangerskapet, får du en gutt, siden jenter skal ha motsatt effekt og «stjele» mors skjønnhet.
Følte ikke at jeg ble verre under svangerskapet. Fra midten og utover mot slutten fikk jeg en mye finere hud, mer glød på en måte. Gutt.

Brystene. Vokser brystene mye, venter du en jente. Vokser de lite, venter du en gutt.
De vokste minimalt. Først etter fødselen at de skøyt fart. Gutt.

Far. Legger den vordende faren på seg sammen med deg som er gravid, venter dere en gutt. Hvis ikke, blir det en jente.
Nei, han la ikke på seg. Jente.

Bekymringer. Er mor bekymret under svangerskapet, ventes en gutt. Er hun rolig og avslappet, blir det en jente.
Jeg var rolig og avslappet hele tiden, ikke nervøs for noe som helst. Jente.

Har hentet punktene fra: http://www.klikk.no/foreldre/barnimagen/article519567.ece og http://forum.snartmamma.com/showthread.php?t=347797

Ut i fra denne testen skulle vi egentlig ha fått en gutt. I følge det kinesiske fødselskartet skulle vi også ha hatt en gutt. Ut av 17 punkt sa 11 av dem at det ble gutt, mens bare 6 tilsa jente. Vel, det ble ei jente på oss, så hvorvidt denne testen er sann vet jeg ikke. Selv om det kan stemme godt for mange, tror jeg nok dette bare er tilfeldigheter.


Hva tror du? Hva stemte med deg?

Fødselshistorien min

Jeg sa vel at jeg skulle dele fødselshistorien min med dere, så nå kommer den. Først må jeg bare få si at dette er en meget detaljert historie, så den er lang. Jeg ville få med alle detaljene jeg husket, så da ble det bare slik. Enjoy!

 

Klokken er 05:30, og jeg er som vanlig våken til dagens første dobesøk. Samme tidspunkt, hver morgen, slår aldri feil. Jeg får veltet den 66 kg tunge kroppen min ut av sengen og subbet meg ut av rommet, gjennom gangen og inn til badet. Jeg setter meg ned, og sitter der naturligvis til jeg er ferdig. Nesten så jeg sovner igjen, er så ufattelig trøtt. Jeg reiser meg og går bort til vasken, senga står svært sentralt i tankene mine nå. Jeg kaster et blikk inn i speilet og ser på den stadig voksende magen min. Koselig. Men senga kaller.

 

På tur ut i gangen kjenner jeg at det er noe som renner nedover låret mitt. Herregud, er jeg ikke ferdig enda da? Fire uker gjenstår av svangerskapet, og jeg har ikke hatt noe særlig å syte over tidligere, så jeg skal vel slite med urinlekkasje den siste tiden nå da.. Litt flau over egen «utblåsning» er jeg igjen på tur til badet. Jeg setter meg ned og tisser videre. Ikke store skvetten denne gangen. Men det er noe annerledes. Det lukter rart. Ingen vond lukt, ingen ekkel lukt. Nesten litt søtt. Tenker meg om et sekund og kommer på at det har luktet slik et par uker nå. Sitter en liten stund etter jeg er ferdig og presser litt ekstra for å være sikker på at ingen flere uhell skal oppstå. Tenker fælt denne stunden. Det kan da ikke være..? Nei, nå vil jeg legge meg.

 

Før jeg rekker å nå soveromsdøren skjer det igjen. Det strirenner nedover begge lårene mine og jeg løper som en vaggende and tilbake til badet, og får satt meg ned på do igjen. Tankene svirrer fælt nå. Jeg må vekke Kjetil. Leter etter telefonen min, men finner fort ut at den ligger igjen på soverommet. Jeg kan da ikke begynne å rope på ham heller. Vil nødig vekke noen av de andre i huset. Så jeg samler opp en hel haug med papir og trapper det nedi trusa og går så fort jeg kan, tross omstendighetene, tilbake til soverommet. Jeg stiller meg i døråpningen, merker at papiret allerede er gjennomvått. «Kjetil?» Ikke annet enn et trøtt grynt får jeg tilbake. «Ehm, Kjetil? Vatne ha gått..!» Kjetil reagerer som en stukket gris og vender straks seg mot meg. «SLUTT Å KØDD!!! Stakkar, han er så trøtt at det som skulle høres ut som en meget overrasket Kjetil, hørtes i virkeligheten ut som en rasende Kjetil. Jeg svarer like «sint» tilbake at «NEI, E KØDDE IKKJE!!» «Å faen.» Vel på tur tilbake til toalettsetet advarer jeg mot fostervannsbekken som befinner seg fra senga vår og hele veien bort til dassen. Han har allerede kommet seg ut av senga i såkalt ninjastil, og har fått på seg noen klær. Han hopper fra en fot til den andre i forsøket på å unngå de store dammene. Han stiller seg i døra på badet og sier at jeg må ringe jordmora. Det har jeg overhodet ikke lyst til, og prøver å forklare at jeg ikke kjenner noen tegn til fødsel og at jeg er trøtt og vil sove. Kjetil blir stresset og helt fra seg av det jeg har å fortelle ham (forståelig nok), og sier bestemt at dersom vannet går, SKAL man i ALLE tilfeller ta kontakt med jordmor. Sakte men sikkert synker det inn i det forvirrende hodet mitt. Jeg vet jo at man skal det, men det virker som om trøttheten har tatt fullstendig overhånd. Han spør meg om jeg vil ringe jordmor, eller om han skal gjøre det. Jeg strekker ut hånda mi og ber ham om å gi meg telefonen så ringer jeg her og nå.

 

Klokken er nå blitt 06:03, og etter tre-fire ring hører jeg et trøtt «hei» i andre enden. Jeg forteller hvem jeg er, beklager for at jeg ringer så tidlig på morgenen, og forteller at jeg tror vannet mitt har gått. Jeg får spørsmål om farge og lukt, og forklarer at fargen var helt blank og at det luktet veldig søtt. Jeg får beskjed om å komme ned på helsestasjonen, så tar vi det derifra. Jeg spør om jeg kan få ta meg en dusj før vi kommer, og jeg får høre at jeg bare skal ta meg god tid, ta en dusj, spise litt mat og slappe litt av. Jeg takker for det, og spør i samme slengen om vi skal avtale et bestemt klokkeslett for når vi skal være der. 06:30 får jeg til svar, og jeg merker at jeg blir stresset. Vi sier ha det, og jeg forteller Kjetil alt det hun sa. Jeg må le litt... Hvor god tid kan man ta seg når det er 20 min til en skal være på helsestasjonen, og det tar 10-15 min å kjøre dit? Tenker ikke mer over det, så jeg løper i dusjen. Kjetil kommer også ned trappa for å vekke mamma og fortelle henne hva som har skjedd. Han stiller seg avslappet i døråpningen og sier «Svigers. No må ikkje du bli stresssa. Men vatne ha gått.» Og så løper han som en tulling opp igjen uten at mamma rekker å svare en gang. Jeg står og koser meg i dusjen, og tenker at dette er siste gangen jeg dusjer i denne dusjen uten å se noe fra navlen og ned. Jeg tenker fælt over alt og ingenting. Det er bare halvferdige tanker, jeg rekker ikke å tenke ferdig noe før andre tanker sprenger seg på. Mamma har allerede fått slengt på seg noen klær hun også, og er godt i gang med å hjelpe Kjetil med å pakke sykehusbagen. Jeg kommer etterhvert opp i andre etasjen jeg også, og røsker noen tilfeldige klær ut av klesskapet mitt. Jeg kommer meg på badet, finner frem et håndkle og trapper det nedi buksa. Det vil jo ingen ende ta! Carinas klær fant vi tilfeldigvis frem i går, så nå gjenstår det bare å pakke klær til meg, toalettsaker og lignende. Jeg synes mamma er overraskende rolig, til tross for at hun løper rundt og ikke helt vet hvor hun skal gjøre av seg. Kjetil er hakket roligere, og jeg er enda 20 hakk roligere.

 

Rundt 06:25 kjører vi hjemmefra og ca. 06:35 er vi fremme. Jordmor er der allerede og tar oss i mot. Vi takker for sist, og ler litt. Vi var jo tross alt på kontroll hos henne i går. Vi går inn på kontoret hennes, og hun lurer på hvordan jeg føler meg. Jeg er litt spent, men jeg kjenner overhodet ingenting i magen som kan tyde på noen fødsel. Vannet har gått, og det er alt jeg vet. Hun sier at hun har lyst til å undersøke meg, og jeg hopper gladelig opp på benken. Hun ser opp i taket og kjenner godt etter med to fingre. Har både hørt og lest at dette er veldig ubehagelig og litt vondt, men jeg kan ikke si jeg kjenner noe som helst. Etter bare noen sekunder får vi høre at det allerede er 2-3 cm åpning, og at vi bør komme oss på sykehuset. Hun spør Kjetil om han vil kjøre selv, eller om hun skal ringe etter ambulanse. Kjetil ser på meg og svarer at han godt kan kjøre så lenge jeg er komfortabel med det. Ja, jeg kjenner jo ingenting jeg så, hvorfor ikke. Jordmor ombestemmer seg plutselig og sier at hun ringer etter ambulanse. Det virker som om det har gått veldig fort med meg hittil, så hun er nok litt redd for at det skal skje ting i bilen. Så det blir slik. Hun ringer etter ambulanse. Mens vi står og venter kjenner jeg at det pirrer i magen, akkurat den samme følelsen som rett før jeg skulle opp til muntlig eksamen bare to måneder tidligere. Jeg forteller det, men forklarer at jeg ikke vet om det er rier som er på tur eller om jeg bare er spent. Jordmor forsikrer meg om at det nok er riene som melder sin ankomst.

 

07:00 er ambulansen kommet, og det har mamma og svigermor også. To glade, spente, kommende bestemødre står ute på plassen og fniser, gråter og ler. Ambulansesjåføren er en kjenning av mamma, så hun storskratter, tar han i hånda og sier «Nei, e d du Terje! No må du ta godt vare på dåtter mi!!» Og så lo hun og gråt litt til. Jeg spretter oppi senga og legger meg godt til rette. Kunne absolutt ha sovnet nå. Både jordmor og bestemødre ønsker oss masse lykke til i det senga mi og jeg blir skyvet inn i bilen. De står og skravler en liten stund til før Kjetil kommer etter og får sitte i «sjefsstolen» ved siden av meg. Sekunder senere er vi på vei. Jeg og Kjetil utveksler smil, og han holder på armen min. Overraskende og skummelt komfortabel den senga. Jeg lurer på om jeg skal sove eller om jeg skal holde meg våken. Jeg har veldig lyst til å sove, men bestemmer meg for å være våken så lenge jeg får det til. Jeg, Kjetil og ambulansearbeideren snakker om alt mellom himmel og jord. Alt fra bil til hans kones fødsel osv. Det er grønn tur, så det er ingen sirene eller lys. Kjetil kikker seg rundt som en liten unge i godteributikken. «Veldi my arti å fikkel borti her», sier han. Ambulansearbeideren ler og lar Kjetil gjøre alt det han selv egentlig skulle gjort, blant annet å sette på meg en pulsmåler på fingeren. Etter en stund kjenner jeg riene begynner å ta seg opp, og jeg kniper med det ene øyet så Kjetil skal se det. Han ler og spør meg om det begynner å bli vondt. Jeg svarer at jeg begynner å kjenne det. Ambulansearbeideren ler også, og ber meg om å si ifra når riene begynner og når de slutter. Jeg prøver så godt jeg kan, men det er så vanskelig å kjenne. Jeg kjenner at riene går opp og ned, men det er ikke alltid de slutter helt osv, så denne målingen tror jeg ikke det kommer noe nyttig ut av. Jeg er nødt til å le av meg selv.

 

08:15 er vi fremme på Molde sykehus, og jeg blir trillet inn og bort til heisen. Kjetil har plutselig forsvunnet, og de to ambulansearbeiderne lurer på om vi bare skal ta heisen opp, eller om vi skal vente på han. Jeg sier at han sikkert finner veien selv, så vi tar heisen opp til fjerde etasje. Jeg blir trillet bort til fødestua, hvor ei eldre jordmor står sammen med en student. I det jeg spretter ut av senga selv, slik jeg til normalt ville ha gjort, gjør de store øyne og sier «Å hoooi». Jeg ser på dem som et spørsmålstegn og tenker at jeg ikke er invalid fordi om jeg er 8 kg tyngre enn normalt og har en stor kul på magen. Jeg blir vist vei oppi min nye seng, mens ambulansearbeideren som satt baki med oss forteller jordmora at det er ca. 5 minutter mellom riene. Jeg blir ønsket lykke til av ambulansearbeiderne, og de overlater meg til jordmoren og studenten.

 

Kjetil kommer inn rett etterpå og sier at han måtte skrive meg inn før han kunne bli med meg opp. Jordmor tilbyr meg sjokolade for at jeg skal få i meg litt energi, men jeg står over. Ikke i spisehumør. Jordmor forklarer at jeg blir nødt til å ligge helt stille en halvtimes tid med et par belter rundt magen som skal ta opp riene mine og fosterlyden. Jeg finner en god liggestilling og de kobler meg til apparatet. Det går greit til å begynne med, men jeg merker at det blir verre og verre å ligge stille når riene kommer. Jeg vil opp å gå. Kjetil står og følger med på skalaen for riene mine. Den går opp til 100. Jeg synes det er rart at skalaen ikke går lenger enn til 100 når jeg ligger her med rier på 75. Blir det virkelig ikke vondere enn det? Det kan jeg like. Etter en liten stund går kurven for riene mine over skalaen og vi får ikke til å se hvor kraftige de er. Jeg som trodde det bare gikk til 100. Det var vel for godt til å være sant at det ikke ble «vondere enn 100».

 


Ufattelig varmt inne på fødestua, så her er vi rød som en tomat før det har begynt!

Etter en ubehagelig halvtime får jeg endelig ut av senga. Klokka er 09:00, og jeg har 4 cm åpning. Gåstolen jeg fikk litt tidligere tar jeg i bruk med en gang. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal ligge mer enn nødvendig før jeg får presserier, siden det skal være til god hjelp når barnet er på tur ned. Jordmor og studenten liker tankegangen min, og lar meg spasere slik jeg vil frem og tilbake ute på gangen. Hver gang jeg får en rie kjenner studenten på sammentrekningene på magen min og tar tiden. Kjetil går ned på Narvesen og kjøper noen boller til meg. Jeg får i meg en liten bit, men jeg blir umiddelbart spysjuk så jeg spiser ikke mer.

 


Rie...



Pause. Herlig!



Rie igjen.

Med en så full mage presser det veldig på alt av innvoller, ikke minst urinblæra, så jeg knytter fort bekjentskap med toalettet. Tiden går, og jeg spaserer med Kjetil på slep. Hver halvtime er jeg nødt til å legge meg i senga så de får undersøkt meg. Dette har jeg hørt og lest ikke er vondt eller ubehagelig ved større åpning, men det er det i alle fall i mitt tilfelle. I tillegg er de nødt til å gjøre alt to ganger siden det er opplæring på gang. Så studenten sjekker først og sier det hun tror, deretter sjekker jordmor og sier om det stemmer eller om det er feil. Nettopp det gjør ikke saken noe bedre for meg, men jeg prøver å ikke si noe om det. Klokken er 11:00 og jeg har 5 cm åpning.

 

Riene tar på og gjør meg urolig i magen. Det kjennes ut som det er ei skikkelig farrangkule på vei. Jeg sier til Kjetil at jeg er nødt til å ta meg en tur på toalettet og prøve å legge fra meg lasten der sånn at det ikke skjer under fødselen. Etter at jeg har gått inn kommer studenten bort til Kjetil og lurer på hvor jeg er, og han forklarer det jeg nettopp har sagt til han. Studenten blir litt nervøs og sier fortvilet at hun håper jeg ikke tar i så mye at jeg føder i dass. Presserier skal visst kjennes ut som om en holder på å gjøre seg ut sier hun. I det jeg kommer ut, blir jeg møtt av to spente fjes som håpet på at jeg ikke hadde fødd i dass. «Hvordan gikk det?», spurte studenten, og jeg sa ikke annet enn at det gikk bra.

 

Riene begynner å komme virkelig tett nå, og det kjennes godt kan en si. Jeg spaserer litt mer, før jeg finner ut at jeg vil prøve å legge meg. Det blir verken bedre eller verre, så da blir jeg like godt liggende. Jeg blir spurt om jeg vil ha noen form for smertelindrende som for eksempel et varmt bad eller akupunktur. Jeg ønsker å prøve badekaret i og med at jeg alltid har brukt varmt vann som smertelindring. De sjekker meg enda en gang, og denne gangen er det så vondt at jeg spør om det virkelig er nødvendig at de begge to gjør det. Én gang er faktisk ille nok akkurat nå. De godtar forespørselen min, så jordmora sjekker meg. Klokken er 11:45 og jeg har åpning på 7 cm, så hun har ikke noe særlig lyst til at jeg skal ut av senga. Det blir til at jeg prøver akupunktur i stedet for badekar. Nåla i hodet kjenner jeg ikke i det hele tatt, mens nålene jeg får i hendene og føttene kjenner jeg veldig godt. Riene er enda tettere og vondere nå, og nålene gjør ikke annet enn å stresse meg. Jeg har behov for å bevege meg akkurat slik jeg føler for, og det kan jeg ikke med nålene i. Jeg kommer borti dem hele tiden, så de gjør bare vondt verre. Jeg ber dem om å fjerne dem igjen.

 

Klokken er 12:35 og jeg har nå åpning på 9 cm. Jeg ligger på høyresiden i senga. Kjetil sitter på en stol bak meg og lener seg over til meg og stryker meg i nakken. Han passer på å hente kalde kluter til meg og å tilby meg saft hele tiden. Det er 1 minutt mellom riene, og det er ubeskrivelig vondt. Hver gang en rie tar slutt, sovner jeg. Det er slik det må føles å komme til himmelen. Jeg er så trøtt at jeg klarer nesten ikke holde meg våken under riene heller, men de er smertefulle nok til å holde meg våken. Jeg prøver å gjøre masse forskjellig i håp om at noe skal lindre smertene litt. Blant annet prøver jeg å lage lange mørke toner med stemmen min, og det lindrer faktisk litt. Det sender vibrasjoner gjennom hele kroppen min og på den måten lindrer det.

 

Nå blir riene vondere og vondere for hver eneste gang de kommer, og jeg spør fortvilet om det kommer til å ta lang tid før jeg får presserier. De sjekker meg igjen med en gang og mener at det ikke bør ta særlig lang tid. Omtrent rett etterpå kjenner jeg at kroppen min begynner å ta i og presse av seg selv. Jeg klarer ikke å kontrollere det selv, det bare skjer. Det kjennes akkurat som om brekninger før en skal spy, bare at det er der nedentil. Det er helt merkelig, men smertene er så og si borte, så jeg er lykkelig. Jeg sier at jeg har en stor trang til å presse og jeg venter bare på tillatelse. Klokken 12:50 sjekker de meg og åpningen er på 9,5 cm. Jeg får lov til å presse så smått. Jeg kniper igjen det jeg kan, jeg vil ikke presse før jeg har full åpning. Fosterlyden synker så to leger tilkalles. De sjekker meg begge to. 12:56 har jeg 10 cm åpning, og jeg presser. Det er vanskelig å få presset hardt nok, så jordmor henter to håndtak og fester de til sengen, i tillegg til at hun reiser opp ryggen helt. Nå kan jeg sitte og presse. Jeg merker at dette virkelig hjalp på. Det går fort nå, og hodet er synlig. Jordmora sier til meg at nå kan jeg strekke ned hånda mi og ta på hodet hennes hvis jeg vil. Så nysgjerrig som jeg er gjør jeg det. Det kjennes mykt og bløtt ut, i tillegg til at jeg kjenner at hun har en del hår på hodet. Jeg fjerner hånda mi og presterer å si «åh, ta va ufint..». På dette tidspunktet er det to leger, to jordmødre, en student, ei overjordmor i tillegg til et par andre inne hos meg.

 

Ca. klokken 13:10 presser jeg ut hodet hennes. Før jeg rekker å presse mer, tar rien slutt, og det blir ei lita pause. Hjerterytmen hennes faller fra 155 til 65 på kort tid og hun blir blå. En ny rie er på tur og jeg presser det jeg er kar om. Klokken er 13:13 og hun kommer nå. De legger henne på magen min mens de masserer henne hardt for å få henne til å skrike. Men hun får det ikke til. Jeg sier «Ho e da så blå..!», og de klipper straks navlestrengen, og løper av gårde med henne til asfyksibordet. Der får hun oksygen på maske i 1 min, og nå kommer hun seg. Kjetil vet ikke om han skal løpe etter eller om han skal være igjen hos meg. Han er så nervøs for Carina, så det blir til at han løper etter henne. Da han kommer bort til rommet der de er, hører han et kjempeskrik. I det sekundet visste han at hun kom til å klare seg. Mens Carina og Kjetil er på det andre rommet venter jeg og studenten på at morkaka skal løsne slik at jeg kan presse ut den også. Det tar ikke lang tid før den er ute, og da sjekker hun meg for rifter. Ikke éi rift. Det kan jeg like.

 


Mitt livs største øyeblikk. Med svett mascara ut over all mark.
Carina, født 16. august, 27 dager før termin, 2850g og 47 cm lang.

Jeg ser mine to kjære komme inn døra på fødestua der jeg ligger og venter, og jeg blir så glad. Jeg får henne rett på magen. Det øyeblikket hadde jeg ventet på. Kjetil får også klippe av mer av navlestrengen som skal bort. Når det er gjort, blir hun lagt rett på puppen, og der ligger hun lenge. Sugerefleksen er der, men hun har problemer med teknikken til å begynne med. Etter at det har gått to timer blir jeg nødt til å tisse, så jeg ber Kjetil om å ta henne så jeg får reist meg opp og gått på do. Han blir usikker og spør meg om jeg virkelig skal begynne å reise meg uten at jordmora er der. Jeg ser ikke faren med det, men venter til Kjetil får tilkalt studenten så hun følger meg i tilfelle jeg besvimer. Jeg føler meg i toppform, så det er ikke noe problem. Hun er klar for å ta meg i mot dersom jeg skal falle, men jeg prøver å si til henne at jeg har det helt fint. Etter at jeg er ferdig på do står jeg igjen og kikker inn i speilet. Det er ikke det samme synet som tidligere idag. Nå er jeg helt flat igjen, og det er rart å se etter 8 måneder. Vel tilbake utenfor fødestua sier jordmora til meg at siden det har gått to timer kan jeg få lov til å dusje. Hun hjelper meg med å finne frem alt jeg trenger før jeg går inn i dusjen (verdens mest sexy nettingtruse samt et bind som lett hadde passet til en elefant og ei skjorte). Jeg ser nedover kroppen min og tenker tilbake på hvordan den så ut i dusjen hjemme noen få timer tidligere. Jeg tenker på hvordan fødselen var, jeg tenker på gutten min og ikke minst tenker jeg på jenta vår. Nå er den lille familien min komplett.

 


Elsker dere ♥


Hva synes du om historien min?



Uke 31!

Da var uke 31 også omme! Jeg er i dag (mandag) 32+2 uker på vei, og det er skummelt hvor nærme "slutten" vi er. Eller.. Begynnelsen er kanskje et mer korrekt ord ;)

Jeg føler meg piggere enn noen gang nå faktisk. Jeg våkner tidlig om morgenen, og selv etter få timer søvn får jeg ikke sove mer! Er litt deilig å føle at en har mer overskudd enn før da, det er helt sikkert. Lillemor fortsetter bare å gi mer og mer spark fra seg, og det er deilig å kjenne at hun er i form. Har tatt flere filmer av magen når hun er på sitt livligste, så får se om jeg ikke legger ut de beste etterhvert:)

Fosteret tisser nå en halv liter hver dag, noe som ikke høres særlig delikat ut i det hele tatt, men når det er sagt så fornyes fostervannet seg hver tredje time. Fosteret reagerer gjerne dersom sollys skinner gjennom livmorveggen. Det hener seg at fosteret strekker seg mot lyset, og det kan til og med følge en lyskilde med øynene. Fosteret er ca. 37 cm lang og veier ca. 1 785 gram.

Det er vel nå mange begynner å merke kynnere. Jeg har i alle fall ikke gjort det enda, og det er ikke meg i mot for å si det sånn. Bekkenløsningen holder seg på avstand og jeg føler at alt bare er fryd og gammen :) Føler jeg begynner å bli stor nå, men jeg synes ikke ting er tyngre nå enn før. Kan nok hende jeg kommer til å kjenne mer til det senere, men foreløbig er alt jeg gjør å kose meg:)


Denne t-skjorta kjøpte jeg for èn måned siden, nå begynner den å bli for liten! Den glir nemlig bare mer og mer opp dersom jeg ikke drar den ned ;p


Uke 32+1

Gleder meg så til onsdag, da skal jeg og Kjetil til Trondheim på IKEA og handle diverse skap osv til bad og stue, samt noen småting vi mangler til lillemor :D Fikk engangsstønaden fra NAV for en liten stund siden, så da har jeg penger å handle for også. Må for første gang i livet mitt skryte av NAV; det tok bare få dager fra jeg sendte søknaden til jeg hadde pengene på konto! Det er ikke verst :)

Nå skal jeg straks finne senga sammen med min kjære, så dere får ha ei god natt og sove godt alle sammen :)

Hva synes du, begynner jeg å bli stor?

Uke 30!

Da var jammen meg uke 30 også omme. I dag går jeg altså inn i uke 31; en uke nærmere termin, en uke nærmere å få livet snudd på hodet. Tenkte jeg skulle prøve en annen form for oppdatering denne gangen, so here we go!

♥ Termin: 12. september 2011

♥ På vei: 31+0 uker

♥ Igjen til termin: 9 uker

♥ Planlagt: Så planlagt en kunne ha fått det!

♥ Kjønn: Jente

♥ Hodet ned: Ja, og det har det vært siden uke 28/29!

♥ Hodet festet: Det er det nok ikke.

♥ Utålmodig: Nesj, har det ikke travelt jeg! Tiden går for fort, så jeg har lært meg å holde fast i øyeblikket så lenge jeg kan, og ikke lengte framover i tid. Plutselig sitter en der og bare tenker tilbake på det som var.

♥ Bestemt navn: Carina, etter min bestemor som het Kari. Dersom det likevel skulle vise seg å være en gutt, forblir han navnløs en liten stund. Vanskelig å falle på et valg!

♥ Aktivitet innenfra: Veldig mye aktivitet. Mer og mer for hver dag.

♥ Vektøkning: Veier 67,3 kg, dvs en økning på 8,3 kg.

♥ Hevelser og vann i kroppen: Ikke noe som jeg har lagt merke til nei.

♥ Kynnere: Dårlig med kynnere foreløbig. Det kan jeg like :)

♥ Barnerom ferdig: Hun skal sove hos oss, i alle fall til å begynne med. Har ikke flere rom å ta av enda, så enkelt er det.

♥ Innkjøp til babyen: Har nok det meste vi trenger av klær. Bilsete og vogn har vi også. Mangler seng og annet rusk. Skal på IKEA om ikke lenge, så satser på at mesteparten er i boks etter den turen.

♥ Strekkmerker: Rumpa og et lite stykke nedover lårene. Ser ikke ut!

♥ Plager: Plages litt med en muskel under venstre bryst og hele veien bak på ryggen. Egentlig ikke noe å syte over, men kan bli slitsomt i lengden da jeg ikke kan sitte så lenge av gangen.

♥ Noen matkikk: Synes det er litt trist, men har ikke hatt noen kikk på noe enda.. Vann har kanskje blitt litt bedre enn jeg syntes før, men det er alt.

♥ Sulten: Ikke mer enn før jeg ble drektig. Kan gå flere timer uten at jeg kjenner antydning til sult, så jeg er nødt til å spise etter klokka, ikke etter magen, hvis dere mener hva jeg skjønner. I tillegg blir jeg utrolig fort mett. De kiloene jeg har lagt på meg er nok ikke min fortjeneste slik sett.

♥ Babyens sovemønster: Har kanskje en tendens til å våkne til skikkelig når jeg skal sove, eller generelt bare ligger. I og med at jeg har snudd døgnet totalt, kan jeg si at hun er mest livlig fra 03-05 om natten. Om dagene er det bare litt nå og da. Tror nok hun for det meste sover når jeg er i bevegelse.

♥ Om fødselen: Gleder meg, ingen negative tanker om den.

♥ Tungt: Nei. Hadde jeg ikke veid meg jevnlig, hadde jeg nok ikke kunnet gjette at jeg har gått opp i vekt. Rumpa og lårene tilsier at jeg må ha eset ut litt, men det er det eneste jeg kunne ha sett det på. Merker at det er en kul i veien når jeg skal ha på meg sokkene da, men det har vel ikke noe med tyngde å gjøre..

♥ Søvn: Jeg sover godt jeg. Må som oftest opp èn gang for å tisse da. Jeg sover kanskje litt mye. Om jeg sover 9 timer om natten kan jeg være trøtt og sliten litt utpå dagen, slik at jeg sover et par timer da også. Om kvelden igjen er jeg like trøtt.

♥ Humør: Vil ikke påstå at jeg er noen vandrende bombe, men jeg er nok litt lettere å knekke enn tidligere. Skal ikke så altfor mye til før jeg tyr til tårene og føler at hele verden er i ferd med å gå under. Når det er sagt, er jeg som oftest i godt humør da.

♥ Høygravid: Er vel 34+4 uker, når det er igjen 40 dager, at man offisielt er høygravid, så nei. Kan ikke si jeg føler meg så høygravid heller. Men det kommer vel!

♥ Neste kontroll: 26. juli skal jeg til legen på kontroll.


Uke 30+6

Det som skjer i løpet av uke 30 er at hjernen begynner å kontrollere de rytmiske pusteøvelsene, i tillegg til at fosteret regulerer temperaturen selv. Fosteret har nå ordentlig hår på hodet, mens lanugohårene begynner å forsvinne fra kroppen, foruten om på ryggen og skuldrene. Fosteret er ca. 36 cm lang nå, og veier ca. 1 600 gram.

Herregud som jeg koser meg :)

Hva synes du? Er vi like på noe vis?



Video og bilder fra ultralyd!

Tenkte jeg skulle legge ut dette i går, men det lot seg ikke gjøre da pc'en streiket og ikke ville slå seg på igjen.. Begynner å bli passe lei denne pc'en nå, fatter ikke at jeg har holdt ut med den i tre år.

Tilbake til saken; i går var jeg og Kjetil på 3D ultralyd. Dette ble da i uke 30, noe som egentlig er litt vel sent i svangerskapet. Det anbefales å gjøre det mellom uke 25 og 28, for det er da forholdet mellom størrelsen på babyen og mengden fostervann er best. I vårt tilfelle har babyen blitt så stor at mengden fostervann har minket, og da blir det fort ganske dårlige bilder. Synd vi ikke visste om dette en god del tidligere!

Selv om bildene ikke ble så veldig bra, var det morsomt å se henne igjen. Mot fra tidligere er det nå i grunn 100 % sikkert at det er ei jente. Hun var ivrig på å vise seg fram og vi fikk et bilde som viser ganske tydelig hvilket kjønn det er:) Hun var også ganske hyper under ultralyden. Han som tok ultralyden mistet henne flere ganger fordi hun konstant var i bevegelse. Han måtte le til slutt; hun snudde seg nemlig 360 grader rundt og samtidig hoppet magen min omtrent oppi taket ;p En annen ting som var litt morsomt var at hun holdt for nesen sin! Han sa at han faktisk aldri hadde sett at et foster har gjort det før. Det syntes jeg var litt artig:) Noe jeg er svært fornøyd med er at hun har snudd seg med hodet ned. Da er i alle fall det på plass, slik at hun ikke kommer med rumpa først :)

Vi fikk med i underkant av 30 videoklipp som jeg har satt sammen til én video. Det er ett klipp på 8 sekunder, mens resten er på 4 sekunder. Siden det ble litt uklart får jeg prøve å lage en beskrivelse av hva dere faktisk ser; 00:00 - 00:08 (ikke 3D) ser man profilen hennes, og hun gaper og gjeiper skikkelig. 00:09 - 00:44 ser man ansiktet rett framfra og delvis fra siden (panna til høyre, haka til venstre på skjermen). 00:44 - 01:00 ligger hun akkurat likens som tidligere, bare at hun holder for nesa si. 

Slenger med noen av bildene også :)


Her ligger hun rett "mot oss" med ansiktet, og har hånda si ved kinnet.


Profilen.


Profilen igjen. Ser ut som det er bollekinn her :)


Her ligger hun med ansiktet rett "mot oss" igjen. Mye av bildet falt bort pga lite fostervann. Her ser det også ut som bollekinn :)

Når en ser det i all sin helhet, virker det som om hun får mors oppstoppernese ;p Kan vel nesten si det virker som om hun får skikkelig gode runde bollekinn også! Bollekinn er vel noe av det grommeste jeg vet på babyer. Det er for all del ikke sikkert hun ligner seg i det hele tatt på bildene fra ultralyden. Vet om de som ikke kunne tro det var samme babyen utenpå som inni magen!

Tenk, nå får jeg ikke sett henne flere ganger før hun kommer.. Herregud!

I dag var vi hos jordmor igjen, bare for å ha sagt det også. Alt så kjempefint ut så det var ingenting å sette fingeren på. Hun sjekket både blodtrykket, blodprosenten og urinen, og også der var alt supert. Ikke noe som er bedre enn det :)

Hva synes du, ser du egentlig hva det er?:p

Uke 29!

30 down, 10 to go!! Herregud!

I dag er jeg 30+2 uker på vei, og det er overhodet ikke lenge igjen. Synes jeg har vært så heldig med svangerskapet mitt. Det dagene mine fylles med er 99,3% glede, over alle spark og bevegelser jeg kjenner, og 0,7% ergrelse over den plagen under brystet og hele veien rundt bak på ryggen. Vet om de som har gått kvalme osv hele svangerskapet.. Føler med dere!

Fosterets hode har omtrent rett størrelse i forhold til kroppen nå. Fosteret har utviklet hukommelse og kan kjenne igjen ting det har hørt før. Jenta vår er ca. 35 cm lang og veier rundt 1 430 gram. Vekta mi viser fremdeles 66,7 kg, så her har det visst stått stille en liten stund.


Uke 30+0

Jeg gleder meg såå til i morgen, da skal jeg og Kjetil nemlig på legesenteret på ultralyd! Det blir så morsomt å se igjen det lille beistet som har begynt med "omtenksomme" ribbeinsspark. Haha, en mer strømgivende følelse har jeg nok aldri vært borti. Legger hun seg til rette med hodet godt plantet nedi bekkenet og tar i skikkelig og sparker hardere i ribbeina enn det hun allerede gjør, kommer jeg til å skvette meg ihjel! Uavhengig av om det er noe som heter det eller ikke. Men tilbake til saken; vi har diskutert om vi skal ta vanlig ultralyd eller om vi skal ta 3D, og valget falt på 3D. Vi har allerede vært på to "vanlige", og dessuten hadde det vært morsomt å fått med en liten filmsnutt av det lille nurket. 14:30 skal vi dit, og før det blir det å komme seg ned på NAV for å ordne alle papirene som må til for å søke om engangsstønad. Tirsdag skal vi til jordmor igjen, kl 10:00. Og jeg som har snudd døgnet så fælt.. Det kan bli spennende! Foreløbig tenker jeg bare på hvor mye jeg gleder meg til morgendagen. Hva om vi får kontrabeskjed? Hva om det faktisk befinner seg en liten snurrebass på skjermen? Det hadde vært litt vittig med tanke på alt det rosa som ligger nedi skuffene her. Hehe.. Neida, vi satser på at Carina fremdeles får være Carina når morgendagen er omme.

Jeg får vel snart gå å legge meg, dersom jeg skal klare å finne tilbake til den a-menneskelige døgnrytmen innen tirsdag. Så dere får ha ei god natt! Sov trangt :)

Har du noen gang fått høre at det du trodde var den lille jenta di faktisk var en gutt, eller omvendt?

Pakker!

Var innom apoteket for en stund siden og hentet Baby Box'en vår, og tenkte igjen å dele innholdet med dere!

- Boka Se! fra Goboken.

- Body str 62.

- Bleier, to forskjellige størrelser.

- Smokk.

- Ammeinnlegg.

- Baby Wipes.

- Dusj og shampoo, boblebad, dusjolje.

- Håndkrem, fuktighetskrem, allroundkrem, fettkrem og salve.

 

Vi mottok også Fødselsboken fra Babyverden.no for en liten stund siden. Den har vi vel begge i grunn lest ut. Står ganske mye interessant der.

Jeg skulle vel egentlig komme meg nedover på legesenteret for å bestille time til ultralyd i dag, men som det late dovendyret jeg er ble ikke det noe av.. Sånn går det når man ikke legger seg før halv 6 om morgenen. Kjetil jobber jo natt nå, så jeg skylder på at det har noe med det å gjøre. Kjedelig å legge seg tidlig alene :/ Men jeg har lovt meg selv at jeg skal legge meg tidlig i kveld/natt, slik at jeg kommer meg nedover i 9tida. Det må jeg klare. Kan jo ikke lyve til meg selv?

Ha en fortsatt fin kveld folkens :)

Uke 27 og 28 ++ :)

Nok en gang har jeg vært for opptatt til å sette meg ved pc'en og skrive.. Har i grunn hatt ting å gjøre hele tiden; under kulturfestivalen jobbet jeg hver dag, så det eneste jeg gjorde da var å jobbe, sove og spise. Før festivalen rakk å ta helt slutt, dro jeg og Kjetil til Øyer for å være med på pappas 40årslag, noe som ble en suksess, og vi dro hjem igjen på mandag. Vi har også vært en tur innom sykehuset i Kristiansund for å hilse på tremenningen min Cathrine og den lille gutten hennes. For en søting!! Midt oppi alt dette har vi også hatt besøk av ei venninne av mamma fra Øyer, som tok med seg campingvogna si og bodde i hagen vår i ei stor uke. Den 26. juni hadde jeg og Kjetil ettårsjubileum:) Tenk på det! Forlovet ett år allerede! Nok et bevis på at tiden går fort når en har det bra og artig. Elsker deg vennen ♥ De to siste ukene har altså flydd av sted kan man si! Slenger med noen bilder :)


Disse skoene og denne boka fikk jeg og Kjetil av Mai Britt som bodde i hagen vår nylig :)


Jeg og pappa, midt i en dans til livebandet Li-Lo Band under 40årslaget:) Kjempeglad i deg


Magen min uke 28+2 :)

I løpet av uke 27 åpner fosteret gjerne øynene for første gang, selv om det ikke ser veldig godt. Hørselen er bedre enn før, men lydene forvrenges av fostervannet. Nytt fett samles hele tiden under huden slik at huden blir mindre gjennomsiktig og rynkete. Noen fedre kan høre fosterets hjerte nå, bare ved å legge øret ned til magen. Fosteret begynner også å få et tydeligere søvnmønster. Det kjennes at livmoren ligger nærmere ribbeina og presser mot lungene nå - det skal ingenting til før jeg blir andpusten;p Fosteret er nå 23,5 cm lang i sammenkrøpet tilstand, mens det er hele 32 cm i full lengde. Det veier ca. 1090 gram!

I løpet av uke 28 kan lungene puste luft dersom barnet skulle bli født nå, og sentralnervesystemet begynner å bli så modent at fosteret klarer å regulere kroppstemperaturen sin selv. Det er over 90% sjanse for at barnet klarer seg dersom det skulle bli født nå. Halsbrann skal egentlig begynne å merkes skikkelig nå i og med at lukkemuskelen som sitter der spiserøret går ned i magesekken svekkes under graviditeten, men personlig vil jeg si meg ferdig med halsbrannen(e). Kan godt hende det kommer tilbake, men jeg har vært kvitt det noen uker nå. DEILIG! Fosterets fulle lengde er nå 33,5 cm i full lengde, og vekten er ca. 1250 gram. Jeg veier 66,7 kg, noe som vil si at jeg også bare fortsetter å vokse og vokse.

Bekkenløsningen ser ut til å ha gitt seg, det kan jeg like. Virker som om denne jobbperioden virkelig hjalp på. Det var jo ganske mye gåing og ganske lite sitting, så jeg skal i alle fall fortsette med å gå - det er helt sikkert. Noe jeg derimot sliter med er en smerte av noe slag rett under venstre bryst som fortsetter hele veien rundt og bak på ryggen. Det slutter på samme punkt som foran, akkurat som om smerten går bent tvers gjennom, og ut til siden. Merkelig forklart, men jeg får det ikke til bedre. Hvis jeg skal forsøke å forklare hvordan det kjennes ut, så er det ingen stikkende smerte, det er mer "runde" smerter. Virker som om det blir verre dersom jeg legger handa oppå og klemmer/masserer litt. Det kommer bare når jeg sitter, og det blir til slutt uutholdelig. Det gir seg ikke før jeg enten reiser meg opp og går litt eller legger meg flatt. Snakket med ei anna gravid om det, og hun hadde det visst også. Merkelige saker..

Jeg får kanskje legge meg snart, tenkte jeg skulle komme meg opp i folkelig tid og nedover å bestille time til ultralyd i morgen. Jeg begynner å bli litt stresset nå, med tanke på at det ikke er lenge før fosteret snur seg med hodet nedi bekkenet. Da er det ikke enkelt å få til noen bra bilder. Håper bare det ikke er lang ventetid.


Ultralydbilde fra uke 18

Godnatt alle sammen, sleep tight :)

Har du noen gang vært borti den smerten jeg beskrev ovenfor? Vet du hva det skyldes?

Gratispakker fra Goboken, Babyglede og BAM!

Vi har fått tre av de 12 pakkene/greiene vi har bestilt, og i dag fikk vi sett skikkelig på dem! Tenkte å dele innholdet med dere :)

Go'bokens pakke inneholder:

- Boka Lek og læring de første årene, som inneholder mange aktiviteter osv.

Boken om deg, som en kan skrive i. (Man kan selv bytte bokomslag, rosa eller blå).

- Boka Prisen og prinsessen, som er ei lita lettlest fortelling.

- Lita, myk "kosepute" som det står Baby på.

- Seks takkekort med konvolutter til dåp.

Babygledes pakke inneholder:

- Babyteppe i fleece, som det står "the cow jumped over the moon" på.

- Navneboka, som også inneholder navnedager, opprinnelse og betydning til navnene.

- Boka Babyguiden, som tar for seg svangerskapet uke for uke, barseltiden, de seks første månedene i barnets liv, nettsider med nyttig informasjon som gjelder både mor og barn, og gode miljøvalg for en sunn baby.

- Pappaboka, som er skrevet av en pappa som forteller om hvordan han opplevde det å bli far.

- DVD'en Fitmama, som tar for seg trening under graviditeten

BAMs pakke inneholder:

- Boka Bare spør, som tar for seg typiske spørsmål til jordmor og helsesøster.

- En smokk.

- Ammeinnlegg for engangsbruk.

- Truseinnlegg til de som har født.

- Parfymefrie våtservietter fra Natusan.

- Blenda Sensitive Color.

- Antibac våtservietter.

- Forskjellige bad- og dusjoljer.

- Krem for tørr hud.

- Sprøyte for oralt inntak av Möllers.



Kjempegreier disse pakkene, ser frem til resten kommer :D Men nå tar føttene mine livet av meg, så nå hopper jeg til sengs og håper på å sovne fra j*velskapen. God natt alle sammen:)

Hva synes du om pakkene?

Linker til gratispakker!

Fikk forespørsel om å legge ut linkene til de gratispakkene jeg har fått tak i, så her er dem:

- www.babyverden.no
- www.rimi.no
- www.apotek1.no
- www.libero.no
- www.welenda.no
- www.bam.no
- www.babybox.se
- www.babyglede.no
- www.mambaby.com (trykk på liker på MAM på facebook)
- www.goboken.no

Det skal sies at på noen av dem må en betale porto, men med tanke på hva en faktisk får så er jo det verdt det! På noen av dem er man også nødt til å lete litt for å finne fram, og i tillegg så er man nødt til å være medlem i ett år på noen av dem. Det er jo uansett gratis, så hvorfor ikke. Håper de kommer til nytte!

God natt alle sammen!

Gleder seg :D

Etter at jeg ble 26 uker på vei, fikk jeg mulighet til å bestille en hel drøss med gratispakker. Jeg har bestilt fra ikke mindre enn 10 internettsider, så nå framover kommer vi til å motta masse rart! I morgen skal jeg på posten å hente den første :D



Gleder meg :D

Fikk du tak i noen startpakker?

Uke 26!

Ble ikke noen oppdatering i går likevel, ble til at jeg så Apollo 13 sammen med Kjetil og mamma istedet :) Ganske bra film forresten. Nå har jeg akkurat vært nedover og handlet litt, så skal jeg begynne på middagen om en liten stund. Så er straks alt klart til at min kjære kan komme hjem fra arbeid :)

Forrige tirsdag var jeg og Kjetil hos legen på kontroll, noe jeg virkelig hadde sett fram til slik at jeg kunne få nevnt bekkenløsningen min og kanskje fått noen gode tips. Men neida. Vi var begge to så bestemt på å huske å nevne den greia jeg har i føttene og armene mine, at vi glemte helt av bekkenløsningen. Jeg er ikke overrasket. Det eneste legen gjorde var i grunn å måle magen min og å måle blodtrykket mitt. Alt så bra ut så det var jo godt å høre. Fikk høre at jeg er litt stor. Eller rettere sagt, livmoren er litt stor. Så som dere ser havnet jeg denne gangen noe over gjennomsnittet, mot fra forrige gang da jeg lå midt på gjennomsnittet:

Neste kontroll blir 5. juli hos jordmoren, så da satser vi på å huske å nevne bekkenløsningen da ;) Like spennende hver gang, å se om alt blir husket.

I dag er jeg 27+1, og det som skjer i løpet av uke 26 er at fosterets øyne begynner å reagere på lys. Den neste måneden vil være en aktiv periode for fosteret, og det vil vokse og legge godt på seg. Fosteret er nå ca. 22, 5 cm lang, og veier ca 945 gram. Jeg veier 65, 4 kg, 6,4 kg mer enn før jeg ble drektig. Synes grammene legger seg på jevnlig nå! Bekkenløsningen blir også bare verre, men jeg merker at det hjelper å gå. På sett og vis er det bra for da motiveres jeg jo til å bevege meg mye mer enn dersom det hadde vært vondere å gå. Da hadde jeg sikkert bare sittet i ro hele tiden.. :s

I denne perioden i svangerskapet drømmer en visst mye. Mest om fødselen og slik. Jeg drømmer mange forskjellige drømmer hver eneste natt, og spesielt mot morgenen. Det jeg som oftest drømmer er at det er noen etter meg som jeg må rømme fra. I halvparten av tilfellene får de tak i meg og fanger meg, og da ender drømmen med at jeg tar selvmord, i den form av at jeg har en knapp jeg trykker på for å sprenge meg selv. De gangene de ikke klarer å fange meg, er det jeg som tar livet av dem, som oftest med en pistol. Lurer på hvorfor jeg drømmer slike drømmer, jeg har da ingen intensjon om å drepe noen, og forhåpentligvis er det ingen som har intensjon om å "ta" meg heller ;p




Uke 27+0

Synes magen strutter brukbart ut på en spesiell måte nå. Vises best på det øverste bildet. Den ser liksom så spiss ut! (?) Ser også at arret mitt nesten ser lilla ut på bilder. Hm.

Da får jeg ha meg opp av sofaen og gjøre noe fornuftig :) Ha en fin dag, sola skinner jo :D

Hva synes du, er det en typisk jentemage jeg har? Hvilke drømmer har/hadde du under svangerskapet?


Uke 25!

Nå er jeg altså bare én dag unna uke 26, og jeg kan ikke fatte hvor fort tiden går! Jeg regna akkurat ut at det er 11 skoledager og én eksamen igjen før sommerferien, og fy og fy hvor godt det skal bli!! 2. pinsedag er jo på en mandag, så også neste helg blir det langhelg:D

7. juni skal jeg til legen, og etter det skal jeg ikke noe før 5. juli. Da er det jordmorbesøk som står for tur. Én hel månded mellom disse to besøkene.. Det kan bli kjedelig. Kanskje jeg blir nødt til å bestille meg en time for ultralyd?;)

I løpet av den siste tiden har jeg fått en betydelig mye vondere rygg, noe jeg ikke akkurat jubler for. Klarer verken å stå eller å sitte i samme stilling lenge om gangen. Uansett hvor jeg er må jeg ha mulighet til å kunne reise meg og gå noen minutter innimellom. Tentamens- og eksamenstiden har vært vanskelig siden jeg må sitte i ro på en stol i så og si fem timer i strekk. Ja, har jo mulighet til lufting, men det har faktisk ingen hensikt for meg når jeg sitter med en heldagsprøve. Det eneste jeg trenger for å holde konsentrasjonen oppe, er mat og drikke. Er utrolig glad for at jeg er ferdig med alt det skriftlige nå. Tror også at det gikk ganske bra på alle sammen, så gleder meg til å få høre karakterene i juni:)

I går la jeg også merke til noe. Jeg fikk utrolig vondt i hoftene, og når jeg står i visse stillinger kollapser den ene siden helt uten forvarsel. Bare jeg så vidt klemmer på hoftekammen iler det smerte gjennom hele bekkenet, både foran og bak et lite stykke oppover ryggen. Normalt sett våkner jeg aldri om natta når jeg snur meg, men det gjør jeg nå i og med at å bytte liggestilling gjør vondt. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å forhindre/forebygge det. Dersom det er bekkenløsning, er jeg klar over at jeg ikke kan bli helt kvitt det, men det finnes jo noen forebyggende tiltak en kan sette i gang. Har lest litt om det på nettet i dag, men det står så mye forskjellig. Noen steder står det at en må hvile seg og sitte i ro så mye som mulig, mens andre steder står det at det er viktig å ut og gå og holde seg litt i bevegelse. Ellers skriver de fleste sidene om fysioterapeut, akupunktur, massasje og svømmehallbesøk som smertelindring, men at erfaringene er forskjellige og at man ikke er sikker på om det i det hele tatt har noen hensikt. Flere kvinner blir uføretrygdet, og mange må sitte i rullestol. Synes dette er veldig kjipt da jeg akkurat så smått har begynt å komme meg ut i arbeid. Jeg har da ikke noe lyst til å sitte i noen rullestol og måtte ha hjelp til å gjøre alt slags mulige ting, dersom det skulle bli så ille med tiden. Mulig jeg bekymrer meg over en bagatell her nå, men er vanskelig å ikke tenke slik; er jo bare i uke 26 enda..

I løpet av uke 24 skjedde det egentlig ikke så veldig mye, annet enn at balanseorganet er på plass i øret, og at ørets strukturer fortsetter å hardnes og modnes. I uke 25 derimot dukker øyevipper opp, slik at øynene snart vil være i stand til å åpnes og lukkes. Hjernen vokser fort, og håret på hodet begynner å bli lengre. Dersom lille jenta vår blir født nå har hun faktisk gode sjanser til å klare seg. Musklene blir bare sterkere og sterkere, og det er fremdeles god plass i magen slik at sparkene nå burde være umulig å ikke kjenne. Skal ikke påstå at jeg sliter med å kjenne liv. Her sparker det flere ganger om dagen og flere ganger om natten. Har lagt merke til at hun reagerer veldig på høye lyder. For et par dager siden da jeg lå på sofaen, drev Kjetil på med doppleren på magen min, og hver minste bevegelse en gjør med doppleren så kommer det jo skikkelig høye lyder. Det var det nok ei som oppfattet for jeg var sikker på at magen skulle hoppe i taket mens jeg lå igjen på sofaen. Det er noe av det sykeste jeg har sett, synd det ikke ble filmet;p Fosteret er ca. 22 cm lang og veier ca. 810 gram, mens jeg derimot nå veier 65,4 kg. Hele 6,4 kg mer enn før jeg ble drektig! Lurer på hvor tung jeg er i uke 40 jeg..




Uke 25+6


Utsikten min per dags dato ^^

Ha en fortsatt fin fridag alle sammen:)

Noen gode tips når det gjelder bekkenløsning?

Video av spark!

Har det egentlig ganske travelt nå, men måtte bare filme dette ista! Tror egentlig ikke jeg trenger å gi noen beskrivelse av hvor det skjer hen denne gangen. Idag er jeg altså 25 uker på vei, 15 to go!! Woææ :D

Ha en finfin dag alle sammen, nå må jeg hoppe i dusjen og komme meg på jobb:)

Hva synes du?

Uke 22 og 23!

Har nok en gang vært ganske stille fra min side, så da er det ikke annet å gjøre enn å slå til med ei oppdatering for de to siste ukene!

Har vært en del å gjøre på skolen den siste tiden, men nå er jeg ferdig med alle prøver og tentamener (!!). Bare fire eksamener igjen så er det altså sommerferie. Hvor sykt er ikke det? Kjenner jeg blir litt gira her nå. Skal bli så utrolig deilig å bli ferdig med videregående og kunne så smått komme seg ut i jobb. Når den tid kommer er det ikke lenge til jenta vår kommer heller ♥

I løpet av uke 22 blir øyebryn og hår mer synlig, og øynene beveger seg oftere. Beina begynner å nærme seg endelig lengde i forhold til kroppen, og musklene i både armer og bein er blitt sterkere. Skjelettets brusk fortsetter å omdannes til bein, og imunsystemet er under utvikling. Når det gjelder spark, er det nå ikke tvil lenger for de aller fleste. Fosteret er ca. 19 cm langt og veier ca. 460 gram.

I løpet av uke 23 koordineres fosterets bevegelser ettersom nervetråder sammenbindes. Fosteret er nå i stand til å høre, så dersom en synger til, spiller musikk for og prater med fosteret kan det faktisk få det med seg! Det er også normalt at fosteret skvetter til ved brå og høye lyder.




Uke 24+3

De siste dagene har hun sparket kraftigere enn noen gang! Noe av det sykeste jeg har sett var nok i går da hele magen "rullet". Det gikk som en bølge fra den ene siden til den andre. Jeg og Kjetil kikket skremt på hverandre med det samme:p Håper på å få filmet flere slike stunder så dere kan få se:) Allerede nå har også strekkmerkene begynt å melde seg. Det er ikke noe jeg liker, men det får så være. Krysser fingrene for at det ikke blir så altfor ille når jeg er ferdig!

Vi har fått tak i litt mer saker og ting til jenta vår også. Kjetil hadde nettopp bursdag, og gavene var for det meste babyrelatert. Det er jo kjempekjekt:) I tillegg har vi jo fått masse klær med venner og kjente, noe som settes stoor pris på!!:) Så dersom du har noe stående som du kunne tenkt deg å ha blitt kvitt, så tas det mot med takk her i alle fall!:) Vi har et herlig stabbur og der inne er det masse masse gamle ting som har blitt brukt i generasjoner. Det er litt artig å finne frem igjen. Litt fiksing så er det jo så godt som nytt:) Slenger med noen bilder.


Denne vogna og dette bilsetet med base kjøpte vi av Marte Reiten i forrige uke:)


Dette var noe av det Kjetil fikk med mamma til bursdagen sin: badebalje, håndduk med hette, krabbeteppe, kluter osv.


Denne brukte både jeg og mamma da vi var små, og den er i ganske god stand enda. Planen er å male denne i lys brun eller noe, og bruke den til lille jenta vår. Det som er så kjekt med denne er at ved et par enkle vendinger fungerer den også slik:


Stol og bord med "innebygd" lekegreier. (Føler meg profesjonell i å uttrykke meg her nå.) Kjempegreier vettu :)

Men nå begynner det å bli natta snart, ser i alle fall slik ut på klokka.. Sov fra rundt 17:00 til 20:00 idag, men kjenner jeg begynner å bli trøtt igjen nå. Ikke ulikt meg. I morgen er siste vanlige skoledag før de skriftlige eksamene mine starter for fullt! Kom opp i norsk hovedmål (obligatorisk), norsk sidemål og økonomi. Kan ikke klage på det! :D Er så spent på å få vite hva jeg kommer opp i i muntlig. Den tid, den sorg tror jeg jeg sier. Nå skal jeg legge meg :)

God natt alle sammen :D

Fikk du strekkmerker da du gikk gravid, og hvor langt var du da på vei? Hva synes du om babystolen?

- Lindz

Video av spark!

Idag er jeg 22+3 dager på vei, og for en liten stund siden tok jeg opp denne videoen :) Har vært i stand til å se sparkene noen dager da, men nå i dag var det ekstremt!

Følg med litt til høyre på 0:14, 0:25, 0:31, 0:36 og 0:42. Mellom 0:48-0:49 skjer det på begge sider rett etter hverandre: først høyre, så venstre. Etter det er det egentlig ikke noe som skjer, tror jeg. Prøvde å puste roligere så det skal være enklere å se når det sparker.

 

Morsomt å se på, hihi ^^

Hva synes du? Når kunne du se det sparke første gangen?

- Lindz

Hjertelyden til jenta vår!

Jeg nevnte tidligere at jeg skulle prøve å få til å legge ut hjertelyden til Carina her, og nå har jeg endelig orket å lage en monsterdårlig simpel video og lagt den ut på youtube, wee :) Vi tok opp lyden med en doppler som jeg har bilde av i et innlegg litt lenger ned på siden min. Kjempekjekk!

Det er litt kluss helt i starten av opptaket, men det er det bare å ignorere.

Men nå skal jeg se Lystløgneren, så snakkes :D

Hva synes du om filmen/lyden?

- Lindz

Uke 21!

Da har jeg også lagt uke 21 bak meg og er èn dag inne i uke 22. Som jeg nevnte tidligere i et innlegg har jeg vært syk, og er det fremdeles. Synes virkelig det er synd å være hjemme fra skolen i disse tentamens- og snart eksamenstider. Etter påskeferien har jeg vært på skolen tre dager: tirsdag, onsdag og tirsdag denne uka igjen. Hadde tentamen den siste tirsdagen, så jeg følte jeg måtte møte opp, men det resulterte i at jeg ble enda verre. Så det så! Håper at neste uke kan gå som normalt:) Fikk panikk i går da jeg skulle sjekke opp noen datoer. Da fant jeg nemlig ut at det er økonomitentamen på mandag(!!). Jeg har jo ikke hatt økonomi på år og dag fordi jeg har vært så mye borte. I tillegg mangler jeg også en økononmiprøve jeg heller ikke fikk deltatt på. Off, kjenner jeg gruer meg litt til tiden framover nå, er så mye å ta igjen. Meen nok om det, nå er det helg og jeg skal kose meg!

Hele graviditeten blir bare mer og mer virkelig ettersom jenta vår bare sparker mer og mer, og kraftigere og kraftigere. Hehe, det er litt morsomt, for dersom jeg har på meg trange klær kan jeg faktisk se at magen buler ut når det sparker! Akkurat som å sitte å se på tegnefilm der noen er fanget inne i en tyggisboble/såpeboble og prøver å slå hull på for å komme seg ut. Offameg. Jeg veier nå 63,0 kg, fire kg mer enn normalt, og jenta vår veier ca. 400 gram. Hun er også ca 17,5 cm lang. Hun har enda god plass, og det kan en si kjennes på sparkene; virker som hun får tatt i skikkelig fart med armen/foten/hva nå enn det måtte være før hun treffer:p Noen ganger er jeg så heldig at hun ligger og sparker på blæra mi. Ikke så mye annet å gjøre da enn å springe på do før det er for sent! Veldig merkelig, akkurat som å ha leamus. Ikke hver dag urinblæra rister av "leamus-kramper".. Jaja, uansett.. Hun sover som oftest når jeg ikke sover, og da selvfølgelig omvendt. Ellers er det ikke så mye som skjer i løpet av uke 21, annet enn at fosteret fortsetter og fortsetter å gjøre pusteøvelser i den form at det trekker fostervann inn i lungene og puster det ut igjen.

Jeg og Kjetil har forresten begynt på et svangerskapskurs som går over tre kvelder fra 18:00 og utover et par timer. Vi var der forrige tirsdag, og da var det fødsel som var tema. Vi fikk se en film og og utenom det var det mye teori om alt mulig under fødselen. Fikk også vite at i Molde får en verken lov å føde i badekar eller ha tilgang på lystgass - de eneste to tingene jeg hadde sett for meg at jeg virkelig kunne tenke meg. Veldig dårlig. Jaja. Skal tilbake på kurset neste tirsdag og torsdag, og da er tema henholdsvis avspenning og praktise øvelser med tanke på fødsel og amming og barseltid. Kan være kjekt å ha med seg.

Til slutt vil jeg slenge med en litt vittig "historie". Kjetil fikk meg virkelig til å le for ikke så veldig lenge siden. Vi lå på sofaen og slappet av, jeg lå altså oppå han med magen min i samme høyde som utstyret hans da kan en si. Plutselig, uten noe forvarsel, sparket det til ganske hardt, og jeg tenkte at nå skal jeg ikke si noe om det, bare for å sjekke om han kjente det. Og jada, det tok ikke lang tid før en stk forskrekket Kjetil brøt ut: "Ka faan va d så slo borti taska mi no..??" Jeg bare lo, og til slutt forsto han hva det var og sa "jaja, en ska tidlig krøkes..", og mente da det med at kvinnfolk slår eller sparker mennene i skrittet. :p Håper det kommer flere slike, litt morsomt å "samle" på!




Uke 22+1

Men det er jo faktisk talt lørdag så nå skal jeg forsette å momse sjokolade, seigmenn og ostepop, så får dere forsatt ha en fin dag:D

Har du noen morsomme historier fra svangerskapet?

- Lindz

Den siste uka...

På tide med et nytt innlegg etter over en ukes tid med ingenting annet enn stillhet fra min side. :)

Er idag 21 uker på vei, noe som vil si at jeg endelig er over halvveis! "Endelig" og "endelig".. Synes tiden egentlig har gått veldig fort. Denne uken har vært ganske artig! For det første har Kjetil begynt å kjenne sparkene til lille jenta vår. For det andre mottok jeg doppleren jeg kjøpte i bursdagsgave til Kjetil, slik at både han og jeg kan høre hjertelyden hennes akkurat når vi føler for det. Slik ser den ut:


Smører på godt med gele så funker den som bare det:) Koselig å høre! Går også an å ta opp lyden og legge over på pc, så tenkte jeg skulle legge den ved her, men orker ikke å begynne å laste opp på youtube osv nå.. Satser på å få gjort det om ikke så altfor lenge:)

Synes det er ganske gøy at Kjetil kjente det sparke allerede i uke 20 for jeg vet det er mange som må vente til uke 22 før partneren kjenner noe. Fosteret veier ca. 325 gram og er ca 17cm lang. Jeg har gjennom disse 20 ukene gått opp tilsammen nesten fire kg! Vekta viser nå for tiden 62, 8 kg.


Uke 21+0


Uke 21+0

Synes selv magen begynner å bli rundere(?).

I løpet av uke 20 får fosteret sovnfaser, og sover som oftest når moren er i aktivitet, og er våken når moren skal sove. Merkelige saker! Øyebrynene begynner å forme seg, og hos jentefoster vil livmoren være ferdig utviklet i løpet av denne uken. I tillegg vil skjeden også formes. Forskjellige fettlag begynner også å danne seg på fosterets hud.

Det som ellers har skjedd denne uken jeg har vært bloggfri, er at jeg har vært syk, wee! Begynte ikke på skolen før tirsdag etter ferien, og da var vi på en minifjelltur i gymmen, og det var da jeg begynte å merke det. Klarte meg på skolen onsdag, i motsetning til torsdag og fredag som jeg måtte tilbringe til sengs/på sofaen. Det er kveldene som er verst, så akkurat nå kjennes jeg verre ut, selv om jeg vet jeg er på bedringens vei. Idag har jeg faktisk fått spist to pølser med brød, og litt potetstappe tidligere på dagen. Har vært litt bekymret for lille jenta i magen siden jeg ikke har fått til å spist noe.. Men hun lever enda for nå sparker det som bare det her! Kjenner det er på tide å bli frisk nå, det er jo russedåp i morgen!! Den kan man jo ikke gå glipp av! Det var vel på tide at jeg fikk strøket på strykemerkene på russebuksa i dag da.. Der har du meg - alltid i siste liten. Lurer på hvilket navn jeg kommer til å bære de neste 17 dagene :)

Men nå er det bare fire timer til Kjetil kommer hjem, så nå tar jeg med bikkja ut på do, og hopper derefter rett til sengs! God natt alle sammen:)

Hvor langt var dere på vei når mannen begynte å kjenne sparkene? Er du russ i år?

- Lindz

Uke 18!

I dag er jeg 19+4 dager på vei, noe som vil si at om noen få dager er jeg halvveis! Alt begynner å bli mer virkelig nå; det har nemlig begynt å sparke! :) Ikke så rent sjeldent heller faktisk.. Jeg kjente det første gangen rett etter at vi hadde vært på ultralyd, altså tirsdag 12. april, for akkurat en uke siden. Jeg og Kjetil hadde akkurat kommet tilbake til Øra og satt i bilen i vaskemaskina på Shell. Plutselig var det noe rart jeg ikke kunne fatte hva var, det var liksom så kraftig, men samtidig så svakt. Jeg prøvde å kjenne etter om det kom igjen, men det gjorde det ikke. Ikke før neste dag. Det var vel først da at jeg var helt sikker på hva det var. En ganske merkelig følelse i grunn. Om jeg må sammenligne det med noe er det akkurat som å ha leamus et sted på kroppen (så klart ikke den samme krampeaktige følelsen, men akkurat som ett "rykk").

I løpet av uke 18 når øynene sin endelige plassering, og ørene stikker litt ut fra hodet. Blodsirkulasjonen kommer skikkelig i gang, og navlestrengen vokser og blir tykkere. Både fingertupper og tær utvikler sine særegne avtrykk. immunforsvaret begynner også å virke denn uken, og lager antistoffer. Og ikke minst begynner fosteret, som oftest, å sparke så hardt at det kjennes :) Fosteret er rundt 20 cm, og veier ca. 220 gram!

I kveld er blogg.no dryg med meg nok en gang, slik at jeg ikke får lastet opp noen bilder. Magebilde får jeg legge ut i morgen dersom det lar seg gjøre da. Jeg som hadde tenkt å legge ut masse bilder av den nye fuglen vår, Børre, også :/ Får ha det til gode også da!

Dere nattranglere får fortsatt ha ei fantastisk fin påskenatt videre! Det skal i alle fall jeg :)

Når begynte du å kjenne liv i magen for første gang? Hva er det du gjør på i påska?

- Lindz

Ultralyd nr. 2!

Nå er altså dagen vi har sett fram til så lenge over. Vi har fått svar på det vi lurte så på, og det er jo morsomt! Jeg lovte vel å legge ut de som tippet rett på hvilket kjønn det ble! Fikk også med bilder idag, hele ni stk :D Trivelig å ha noe å se på, selv om de var litt uklare. Kan legge ved de beste her så dere får se:) Siden vi i dag fikk vite hvilket kjønn det mest sannsynlig blir, fikk vi jo også handlet litt klær med farger! Det var stas det, for det har vi lengtet lenge etter :) Og for å si det sånn, så var det rosa klær det gikk i ;)

De som tippet riktig, altså jente, var:

Gard Nilsson, Ariel, mamma, Jessica Steffensen, Thea Ottem, Mari ?, Cathrine Mæhle, Jannicke og Eli :) Det er jo flere også, men disse var de jeg hadde det "skriftlig" fra!







Babyens hode var nå 44,9 (mot fra tidligere 38,5), så jordmora kunne gi oss en endelig termin; 12. september. Det vil si at jeg idag er 18+4 dager på vei. I og med at jeg ikke har visst helt sikkert hvor langt jeg har vært på vei den siste tiden har jeg heller ikke skrevet noen ukesoppdateringer. Det kommer jeg selvfølgelig til å fortsette med framover nå!

Jeg kommer til å legge ut bilder av innkjøpet i morgen, så stay tuned :) Orker rett og slett ikke å begynne å ta bilder nå... Jeg vil legge meeg! Så dere får ha en fin natt, så kommer jeg til å legge ut mer i morgen :)

God natt!

- Lindz

Første ultralyd!

Vi reiste hjemmefra 08:00 i dagtidlig, litt senere enn planlagt, og kom fram på sykehuset i Molde 09:30. Det var mildt sagt en meget stresset tur, men nok en gang nådde vi det akkurat. Vi hadde time 09:30, og rakk akkurat å sitte på venterommet i 1,5 minutt før vi ble kalt inn.

Først gikk vi gjennom papirene mine og snakket litt, deretter fikk jeg brettet fram magen og lagt meg på benken. Fikk beskjed om å ta ut piercingen min for ikke å forstyrre ultralyden, og etter det helte hun masse gele på magen. Vi var skikkelig spente og kunne omtrent ikke vente til hun hadde fått satt apparatet neppå. Det første vi så i det hun la det neppå var en ryggrad. Den vistes skikkelig godt, så en kunne tydelig se hvordan fosteret lå. Til å begynne med lå det i en typisk fosterstilling med ryggen opp og nesen ned, helt sammenkrøpet så vi kunne se hele venstresiden (eller høyre(?)) fra topp til tå. Det var noe av det grommeste jeg noen gang har sett, det var et helt nydelig syn! Kunne verken stoppe å stirre eller å smile noen av oss. Jordmoren var rolig og behagelig å snakke med, og hun forklarte oss absolutt hva alt var. Det var en skikkelig villtass som har slått midlertidig leir i magen min. Det var virkelig rart å se hvor mye den sprellet og snurret rundt og rundt og hit og dit, uten å kjenne en ting! En kunne liksom ikke tro det.

Vi fikk fort vite at alt var som det skulle, og takk for det. :) For å fastslå termindato måtte jordmora måle hodet til fosteret. Det var en forutsetning at hodet var 40 cm for at hun i det hele tatt skulle ha lov til å gi oss en termindato. Hodet var 38,5 cm, og grunnen til at fosteret var så lite var at jeg hadde gått på p-pillen helt inntil to måneder før jeg ble gravid. Jeg ble derfor satt tilbake to uker, slik at jeg ikke er 18+6 idag likevel, men derimot 16 uker og 5 dager. DET var kjedelig å høre. Ikke rart at jeg ikke har kjent noe liv enda da, når det er først i uke 20 at de fleste begynner å kjenne det. En annen ting som var litt kjedelig var at vi ikke fikk vite kjønnet. Det er en skikkelig vrangpeis som svømmer fram og tilbake nedi magen min, og om det er jeg eller Kjetil som kan mest for dét, vet jeg ikke. Tror nok det er en lett blanding. Uansett, fosteret løftet armen sin og klødde seg i øyet, og da tenkte jordmora at hun skulle benytte sjansen til å sjekke skrittet, men så snart hun flyttet apparatet flyttet også fosteret armene sine ned til det området. Uansett hvilken vinkel hun prøvde fra så var det ikke en sjanse om å få se hva det var. En halvtime drev hun på å skubbet på fosteret, men det gikk altså ikke. Dessverre!

Jeg har "lært" meg å se det positive i det; for det første er dette den eneste obligatoriske ultralyden en har i et svangerskap, flere må man betale for, og jeg er så heldig å få to gratis. 12. april skal vi altså tilbake på ny ultralyd. Grunnen til at jeg får en ultralyd ekstra er ikke fordi vi ikke fikk vite kjønnet. Grunnen er at fosteret var for lite til å fastslå noen termindato (selv om jordmora var så snill å midlertidig gi meg 10. september likevel). For det andre er 12. april en "sørgedato" for oss. Bestemor døde nettopp den 12. april 2009 etter flere ti-år med sykdom, og det hadde vært moro å fått en skikkelig gladmelding den datoen. På den første ultralyden fikk vi vite at alt var som det skulle, og den andre gangen får vi forhåpentligvis vite kjønnet!

*Litt lei seg for ikke å ha noen bilder å vise fram* :( Neste ultralyd SKAL jeg få med bilder:)

Da vi var ferdige på sykehuset, dro vi til Roseby og fikk ordnet bursdagsgave til både mamma og Gunnhild <3 Gaven Gunnhild får med meg i år er ikke akkurat så spennende, men på sett og vis er det ganske kjekt å få/ha uansett :)

Nå skal jeg ordne meg middag, så får dere ha en fin kveld videre:) Og siden vi ikke fikk vite kjønnet er det bare å fortsette å gjette for den som vil det. Kommer til å se tilbake på kommentarene der folk har gjettet tildligere når vi får vite kjønnet, så det blir ikke glemt!

- Lindz

Uke 17!

Da er jeg altså 18 uker og 1 dag på vei! Uke 17 har vært den mest spennende uken hittil med tanke på at jeg og Kjetil var på vår første jordmortime, der vi blant annet fikk høre hjerterytmen til lille nurket for første gang! :) Vi begge har vanskeligheter med å la være å tenke på neste fredag, for da skal vi på vår første ultralyd! ...Noe dere har fått hørt i ganske mange innlegg en stund nå, hihi... :)

Fosteret vokser stadig, og mer og mer av brusken i skjelettet omdannes til bein. Ørene har også kommet riktig på plass. Fosteret er i underkant av 13 cm og i underkant av 140 gram!

 
Uke 18+0

Nå skal jeg og pondusmagen min snart legge oss, så får dere fortsatt ha en fin kveld alle sammen :)

- Lindz

Første time med jordmor!

I dag dro jeg fra skolen 11:50, dro hjem og tok en dusj. Etter det ble det en kjapp tur inni brødboksen, så fikk både jeg og Kjetil smurt med oss et par brødskiver som vi åt i bilen på tur nedover. 13:00 skulle vi nemlig på vår første jordmortime! To spente sjeler inne på legesenteret i dag ja!

Det var stort sett bare snakking om alt og ingenting. Ting som kan være lurt å vite når det kommer til kosthold, trening osv osv. Ellers målte hun blodtrykket mitt, og gikk fort gjennom blodprøvene mine. Alt var så bra en kunne få det. Jeg fikk etterpå beskjed om legge meg på benken slik at hun kunne få målt meg. Hun klemte litt her og litt der, før hun tok fram doppleren. Hun smurte på gele og begynte å lete etter liv. Hun lette og hun lette. Og lette. Fikk i ettertid høre at Kjetil begynte å bli nervøs på dette punktet. Og så lette hun litt til. "Oi, der var det noe som sparket", sa hun. Tror jeg kan snakke både for meg og Kjetil når jeg sier at vi skvatt til i det hun sa nettopp det. Men rett etter å ha sagt det, fortsatte hun å lete. Tankene svirret både litt hit og litt dit, men plutselig... En høy, klar og tydelig hjertedunking hørtes gjennom apparatet. Tror både jeg og Kjetil ble litt satt ut akkurat der og da. Det dunket fort, veldig fort. Og SÅ godt å høre! "Perfekt hjerterytme", brøt jordmora ut før hun fjernet apparatet og rakte meg noe papir så jeg kunne tørke av meg geleen.

Den første lille bekreftelsen på at det faktisk er ting som skjer. Etterpå ble det noe mer snakking, og til slutt gav hun oss noe lesestoff; nærmere bestemt seks forskjellige blader/bøker om det viktigste en trenger å vite. Det var en nyttig time, og jeg klarer nesten ikke vente til den første ultralyden som finner sted allerede neste fredag!! Tiden går så fort, og det er ikke noe en får gjort for å roet det ned et par hakk heller.

Apropos det at tiden går fort.. Nå er klokka snart 00:20, og jeg skal opp 08:00 i morgentidlig og ikke minst stille uthvilt til politikktentamen 09:00. Og med det sier jeg god natt! :)

- Lindz

Uke 16!

I dag er andre dagen i uke 17, og det er ikke til å tro! Uansett, her er er en oppdatering på hvordan uke 16 har vært:)


Uke 17+0

Jeg leser jo en del på nettet om hver uke, og noe jeg synes er litt rart er at mange av sidene sier at nå er trøtthetsperioden over. Nå begynner en å få igjen energi og føle seg mer opplagt. Det er jo først nå at jeg virkelig begynner å føle meg trøtt. Dette er jo helt sikkert individuelt fra person til person, men det var liksom strake motsetningen. :s Den siste uka har jeg nok sovet ganske mye mer enn det jeg har brukt. Det er ikke så lett å legge seg tidligere om kvelden når det er skole, men det hender seg at jeg sover i de lengste friminuttene på skolen, hvis jeg ikke har noen lekser jeg abosolutt må gjøre. Når jeg kommer hjem fra skolen, spiser jeg som oftest middag, og etter det sovner jeg på sofaen og er borte vekk et par timer. Ooog er like trøtt igjen om kvelden. Denne helga har jeg grovt regnet sovet 23 timer, og det er jo.. Tja.. En stund.. Kan man si.

Fosteret er nå ca. 12 cm lang og ca. 85 gram. For min del måler vekta nå 60,7 kg, noe som vil si at jeg har lagt på meg et par kilo! Jeg var redd for at det kanskje hadde gått andre veien, så må si jeg ble litt sjokka da det plutselig stod et 6-tall først. Framover kommer nok tallene på vekta bare til å øke og øke, noe magen også kommer til å gjøre, for i løpet av den neste måneden skal størrelsen på fosteret 6-dobles (!). Dette kan bli spennende.

Q: Har du noen erfaringer med trøtthetsperiode(r) i svangerskapet?

- Lindz

Uke 15!

Synes tiden går så fort, det er helt sykt. Har vært en del rumling i magen de siste dagene nå, og i følge visse kilder er det ikke at jeg er sulten eller luft eller noe. Det er faktisk mulig å kjenne liv allerede nå, selv om det er de færreste som opplever det så tidlig. Fosteret er over 10 cm og veier ca 67 gram i løpet av denne uken. Nå er nakken mer utviklet slik at hodet ikke hviler på skuldrene lenger. Øyevippene og øyebrynene har kommet til, i tillegg til noe hårvekst på hodet. Øynene og ørene ser ut slik som de skal nå. Fosteret har begynt å sanse lys, og det hikker rett som det er.

Litt rart å tenke på alt som faktisk skjer uten at jeg legger merke til det. Er det to ting jeg har lagt merke til, er det nok at jeg er sulten KONSTANT og at jeg er tissetrengt KONSTANT. Matinntaket mitt per dag har nok bortimot fordoblet seg (fra slik det var for et par uker siden), og det har nok toalettbesøkene også.

I dag er jeg 16+1 dag på vei, noe som vil si at om litt over tre uker er jeg halvveis (!!).

Går visst ikke an å legge ut bilder i dag heller, så det det får være for denne gang. Gonatt :)

- Lindz

Uke 13 + litt til!

På tide med en liten oppdatering på denne fronten også, eller hva?

Fra ca. uke 9 - 12 var jeg kvalm hele tiden og lignet ikke helt meg selv. Jeg tålte ikke lukten, eller smaken for den saks skyld, av brød lenger, altså vanlige brødskiver(!). Jeg spiste hele tiden rundstykker eller noe annet som overhodet ikke kunne minne om brødskiver. Dersom jeg ikke tok med rundstykker hjemmefra på skolen, måtte jeg ned i kantina for å kjøpe meg mat, noe jeg aldri gjør. Jeg brekte meg til og med av lukten av lasagne eller annen god middag, noe jeg selv synes er ganske rart. Jeg har faktisk ikke kastet opp en eneste gang, selv om det kjentes slik ut noen ganger. Glad den tid er over og at jeg slapp så lett unna det å være dårlig! Nå satser vi bare på at det ikke kommer tilbake;)

Jeg er snart ferdig med uke 14, og har allerede 1/3 av svangerskapet bak meg, noe jeg nesten ikke kan fatte. Egentlig har jeg vel ikke merket noe til at jeg er gravid enda, bortsett fra den kvalmeperioden for en stund siden. Med tanke på at fosteret har fått det "menneskelige utseende" nå, er det i grunn ikke så mye stort som skjer. I uke 13 var det i all hovedsak fingeravtrykkene som ble dannet.


Uke 13+6

Mulig jeg har fått en pondus-lignende mage, men har egentlig ikke merket noe til magen enda. Om folk spør, sier jeg alltid at det ikke vises enda. Selv om det kanskje gjør det.. :p Fosteret ble ca. 30 gram tung og ca. 9 cm lang i løpet av denne uka. Selv har jeg, i følge vekta, ikke lagt på meg et gram.

Meen nå begynner jeg å bli ganske trøtt kan en si, så nå skal jeg legge meg godt til rette i verdens beste sovealkove og snorke godt og lenge :D

Ha ei god natt :)

- Lindz

Uke 9!

Da kommer oppdateringen for uke 9! Må bare få nevne samtidig grunnen til at jeg ikke skriver annet enn disse oppdateringene en gang i uka.. Det er rett og slett for mye å gjøre. Jeg har ikke tid! For øyeblikket er det alt skolearbeidet som tar opp tida mi.. Idag (lørdag) har jeg sittet med en norskinnlevering hele dagen, fordi fristen er i morgen. Men satse på at det blir bedre etterhvert. *Håpe* :)


Uke 9+6

Denne uken i korte trekk:

Denne uken hadde vi kunnet hørt fosterets hjerteslag ved hjelp av en doppler. Fosteret har begynt å bevege seg, selv om det fremdeles er noen uker til jeg kommer til å kjenne det. Fosteret har fått brystvorter og hårsekker, og både bukspyttkjertelen, galleblæra og anus er på plass! Hodet er halvparten av hele koppen, og halen er på tur til å forsvinne. I løpet av denne uken har fosteret begynt å utvikle enten mannlige eller kvinnelige kjønnsorgan, selv om det enda er flere uker til vi kommer til å se det. Fosteret veier ca. 2 gram og er ca. 3 cm lang.

- Lindz

Uke 8!

Begynner å bli en stund siden jeg la ut noe her nå. I forrige uke var jeg på skolen én hel dag. Fra mandag til torsdag lå jeg hjemme på sofaen med influensa, og ikke en gang da tok jeg meg tid til å skrive. Men men. Har i alle fall tenkt litt. Faktisk. Har funnet ut at det ikke er noe vits i å ta sju magebilder i uka. En dag ser jo magen slik ut, og en annen dag ser den sånn ut. Slik er det bare. Så slik det blir framover nå kommer vi til å ta ett bilde i uka, som jeg kommer til å legge ut sammen med en oppdatering på «ukas nyheter». Og jeg starter NÅ.


Uke 8+6

Denne uken i korte trekk:

Nå ser fosteret mer ut som et menneskelig vesen. Øyelokkene, ørene, overleppa og nesa har begynt å tatt form. Fingre og tær har også begynt å «spire». Hjertet har delt seg inn i fire kammer, og slår 150 slag i minuttet. Fosteret er ca. 1,3 cm lang, og veier ca. 1 gram.

- Lindz

Uke 7!

Idag gikk jeg inn i uke 8, så her er bildene fra uke 7!


Uke 7+0


Uke 7+1


Uke 7+2


Uke 7+3


Uke 7+4


Uke 7+5


Uke 7+6

Denne uken i korte trekk:

Hodeskallen er gjennomsiktig, og hvert eneste minutt kommer det til 100 nye hjerneceller. Ansiktet har blitt mer definert denne uken. Munn, tunge, nesebor og ører har begynt og tatt form, og armer og føtter ser ut som små bordtennisracketer. Øynene er vidåpne, men har ennå ikke fått farge. Kroppen er nå mellom 0,64cm - 0,85cm, hele 0,32cm / 0,53cm lenger enn forrige uke! Men når det er sagt er kroppen over 10 000 ganger så stor som det den en gang var.

- Lindz

Hjelp?:)

Ja, jeg spør etter din hjelp! Trenger tonnevis med forskjellige navn til ungen som kommer i august. Eller september? Uansett..Vi har funnet flere jentenavn vi synes er fine, og vi har faktisk klart å sitte igjen med ett. Så om det blir jente skal hun hete Carina. Guttenavn derimot, er noe vi ikke har klart å finne. Vil gjerne at du kommer med forslag til guttenavn, men også jentenavn om du føler for det.

Hvis noen lurer på hvorfor vi valgte dette navnet, så er det etter min bestemor, Kari. Hun døde for et par år siden av kreft/kols/magesår. Navnet Carina var en mulighet til å bruke bestemors navn, samtidig som det får en liten vri slik at det ikke blir helt likt.

Q: Hvilke navn synes du er fine?
Q: Hva synes du om navnet Carina?

- Lindz

Første legebesøk

I dag var jeg og Kjetil hos legen. Der fikk vi bekreftet at jeg er i sjuende uke, så da vet vi at det stemmer! Ellers var alt han gjorde å måle blodtrykket, og å lytte til hjertet mitt. Han oppdaget en bilyd han helst vil sjekke, så senere skal jeg ta en ultralyd av hjertet bare for å være sikker på at det ikke er noe galt. Rett etter legebesøket dro vi til legesenteret for å bestille time hos jordmor.

Så nå sitter jeg her med tre datoer, og bare gleder meg til å komme i gang:)

- Lindz

Uke 6

Det vi antar å være uke 6 er nå over, dvs at jeg gikk inn i uke 7 i går. Skal på den første legetimen i morgen, så enda vet vi ikke helt sikkert hvilken uke vi er inne i. Vi har tatt bilde av magen hver eneste kveld, så tenkte å slenge med de for uke 6 her. Kommer nok sikkert til å gjøre dette i slutten av hver uke:)


Uke 6+0


Uke 6+1


Uke 6+2


Uke 6+3. På dette og neste bilde ser jeg plutselig mye tjukkere ut fordi bildet ble tatt mye nærmere enn de andre.


Uke 6+4


Uke 6+5


Uke 6+6

Som sagt, vet ikke helt om dette er uke 6, men får sikkert vite det i morgen. Det er basert på en kalkulator på nett, så det er nok ikke så veldig langt unna uansett.

Denne uken i korte trekk:

I løpet av denne uken begynte øyene, ørene og munnen å ta form. Hjertet begynte å slå regelmessig, men for svakt til å høres. Armene har akkurat begynt å "spire", og kroppen er ikke større enn ca 0,32 cm lang.

- Lindz

Terminkalkulator

Hvor langt jeg er på vei
Siste menstruasjon startet lørdag, 20. november 2010
Befruktning fant sted rundt lørdag, 04. desember 2010 (+ 14 dager)
Anslått termindato er lørdag, 27. august 2011 (+ 280 dager)
Du er nå 6 uker + 0 dager inn i svangerskapet.
Fosterets alder er ca 4 uker + 0 dager.

Viktige datoer
De viktigste organene er ferdig utviklet: lørdag, 05. februar 2011 (+ 77 dager)
Risikoen for spontan abort avtar fra: lørdag, 12. februar 2011 (+ 84 dager)
Fosterbevegelser bør være merkbare: lørdag, 09. april 2011 (+ 140 dager)
Fødselpermisjon starter: lørdag, 06. august 2011
 
- Lindz

Oisann:)


...

Hva annet kan jeg si? Som sier mer enn bildet? Fort gjort å få det unnagjort når bokso e bort el no sånn kanskje.. Vet ikke:)
Det var det jeg hadde og si for idag, nå skal jeg legge meg!!:)

- Lindz

Linda :)

Linda :)

19, Sunndal

Heisann og velkommen til bloggen min! Jeg er ei jente på 19 år som lever lykkelig på en gård sammen med min lille familie. 18.11.09 fant jeg lykken sammen med Kjetil, 26.6.10 ga han meg sitt ja, og 16.8.11 fikk vi ei lita prematur jente som betyr alt for oss. Drømmen nå er å gifte oss og bygge oss et eget hus. Her inne kan du ta del i vår hverdag, min interesse for interiør, og alt annet som hører med. Høres dette interessant ut, legg meg gjerne til som venn. Dersom du lurer på noe eller har lyst til å sende meg din fødselshistorie eller andre historier(noe jeg blir glad for), kontakt meg gjerne på linda_nysveen@hotmail.com!

er innom nå

Lilypie First Birthday tickers

bloglovin

Norske blogger






Besøk nettbutikken illusion.no i dag!











Kategorier

Arkiv

hits