Vi har gått tilbake til å være dårlige foreldre, og godt er det!!

God kveld kjære lesere! Håper dere har hatt en fin start på uka og at alle er friske og raske:D Her har det vært litt opp og ned i det siste, derfor har det vært litt stille på denne fronten.

Gud, nå er jeg sliten! Har stått på kjøkkenet og lagd middagsglass til Carina i hele dag *skryte*. Kan komme tilbake til det litt senere. Dere lurer sikkert på overskriften min. Og i følge visse folk så stemmer det nok sikkert. Det det gjelder er leggetiden, og hvilken metode en bør bruke.

Carina var veldig vanskelig å få lagt om kveldene før, og derfor prøvde vi en ny metode; legge henne, gi smokk, si god natt, og gå ut av rommet. Da fikk hun ligge og skrike i 5 min før vi gikk inn, ga henne smokken og sa god natt igjen. Etter få dager hadde dette gått seg til, og det var ikke en gang litt sutring da vi la henne. Nå nylig, leste jeg en artikkel som var ganske klar i sin sak. Dette var en forferdelig måte å legge barna på. Det var umenneskelig å la et så lite barn ligge i senga si og gråte seg i søvn. Det blir aldri nok kjærlighet, så barnet skal derfor tas opp om det skriker. Det trenger nærhet og omsorg. Joda. Vedkommende som hadde skrevet denne artikkelen hadde gjort en god jobb. Jeg ble overbevist.

En stund senere var det en kveld Carina ikke var helt enig i at hun skulle legge seg. Hun sov en halvtimes tid, før hun våknet og ikke ville sove mer. Hun var lys våken og skrek. Artikkelens strenge røst talte til meg, og jeg tok henne opp. Jeg gikk og bar på henne, hvisket til henne og prøvde å roe henne ned. Til slutt la jeg henne til puppen, og hun sovnet. Jeg fikk lirket henne forsiktig oppi senga si igjen, og hun sov. Artikkelen hadde helt rett, dette er mye bedre enn å la henne ligge og gråte seg i søvn! Jeg var glad for at jeg kunne gi henne den kjærligheten selv om det var natt og hun egentlig skulle ha vært i seng.

Neste natt våknet hun igjen. Fikk bært henne i søvn, men det tok over en time. Hun våknet flere ganger i løpet av natta, og sov dårlig. Natta etter det igjen hylskrek hun da vi la henne. Ikke tale om at hun skulle ligge der. Den natta holdt hun det gående til 5 om morgenen, selv om hun ble konstant trillet i vogna si. Alt ble bare verre og verre. Hun sov utrolig dårlig om natta og ikke noe særlig bedre om dagene heller. Hun var sur og gretten dag ut og dag inn, og det var vi også. Det tok en stund før det gikk opp for meg. Jeg hadde ødelagt den gode kveldsrutinen vår.

I gårkveld toppet det seg for meg og Kjetil. Vi hadde fått nok, noe måtte gjøres. Nettene ble ikke lenger brukt til det netter skal brukes til. Vi diskuterte det sammen, og jeg snakket både med mamma og pappa om det tidligere på dagen. Alle var enige. Hun lå og hylskrek fra 20 til 23:30. Vi tok henne opp, vi bar henne, ingenting hjalp. Vi bestemte oss for å gå tilbake til gamlemetoden. Å gå inn til henne hvert 5. minutt. Det var ikke lett etter å ha brukt "kjærlighets-metoden" en stund, men med god hjelp fra mamma fikk vi det til. Det gikk 40-45 min før hun sovnet. Da sov hun hele natta uten å våkne en eneste gang. I kveld var hun i seng akkurat 20:10. 20:20 sov hun.

Så klart skal en gi barnet sitt kjærlighet. Men en kan ikke følge disse reglene til punkt og prikke når det overhodet ikke fungerer. Vi er da glade i Carina fordi om vi ikke tar henne opp for hvert eneste lille pip. Fungerer det ikke så gjør det ikke det, så enkelt er det. Vi som foreldre vet når hun skriker for at noe er galt og når hun skriker på trass. Kjenner jeg blir irritert på de som kjefter på foreldre som liksom ikke viser barnet sitt den respekten og kjærligheten de fortjener. Jeg òg er enig i at det høres finest ut oppi hodet å ta opp barnet dersom det ligger og gråter, men jeg ser da utenfor hodet mitt at det ikke fungerer. Skal en sitte oppe hele natta og bære på et barn som hylskriker og er stuptrøtt, men som ikke klarer å sove? Bare for å gi det den kjærligheten det trenger? Eller skal man la barnet ligge i senga si og finne ut at det er natt, slik at det får søvnen sin? En kan også dra et plaster av så sakte og forsiktig som overhodet mulig for å være godhjertet og for å gjøre det så skånsomt som mulig. Men da drar man det bare ut lenger og lenger og det er ubehagelig hele veien. Da må det vel være bedre å bare dra det fort av på den brutale måten og bli ferdig med det? (Kanskje dårlig sammenligning, men de som vil, skjønner den.) Jeg lurer på hva som er mest kjærlighetsfullt.

Jeg har funnet ut at teori og praksis er to vidt forskjellige ting.

Det som virker best der og da er ikke alltid like bra på sikt. La hver en familie få finne ut selv hva som er best for dem og sine barn. Diverse teorier om hva som er rett og galt kan folk spare seg for. Ingen barn er like, og derfor må alle få finne sin måte, uten å føle at de er dårlige foreldre av den grunn.


"Jeg skjønner meg ikke på deg"

Det var alt for i kveld. God natt :)

Flere som kjenner seg igjen?

32 kommentarer

Veldig godt skrevet :) Man kjenner selv sitt eget barn best, å det er kunn dere som vet hva som er best for barnet dere :)

jorannhenny

06.03.2012 kl.00:25

Helt enig! Vi brukte også den metoden på våre barn, og det funket kjempe topp.

Linda :)

06.03.2012 kl.00:36

Isabel Josefine: Tusen takk!! Setter pris på det! Ja, det er ingen som kjenner et barn bedre enn dets foreldre :)

Linda :)

06.03.2012 kl.00:37

jorannhenny: Takk for respons! Så godt å høre at det er flere som har brukt den metoden og at det funket godt :)

senoritaen

06.03.2012 kl.04:14

Veldig godt skrevet! Er helt sikker på at dere gjør det rette - den dagen jeg blir mamma kommer jeg helt sikkert til å gå i mot teoretikerene fra tid til annen selv!

Må bare si jeg elsker headeren din - den sovende hunden er herlig <33

Stine Alette

06.03.2012 kl.07:25

Veldig godt skrevet :D Kunne ikke sakt det bedre :)
Enig i det du skriver. En må lage sin egne rutiner og regler ovenfor sitt eget barn. Vi legger også snuppa ned i senga og hun sovner uten sutring etter 5 minutter. Slike rutiner kan fort bli ødelagt og om barnet skjønner at hun/han kan bli tatt opp pga litt gråt, gråter det på trass for det lille håpet om å bli tatt opp.

Når det er sagt , liker jeg ikke at snuppa gråter seg i søvn og om hun begynner å gråte , går jeg inn til henne, synger for henne og stryker henne på panna. Bare for å vise min trøst og kjærlighet... MEN jeg tar henne IKKE opp ! :)

hmm

06.03.2012 kl.09:33

regner med det er denne artikkelen du leste? http://www.dagbladet.no/a/20440289/

Ferber- metoden burde forlengst være avvist som noe fundamentalt feil. Å fortelle nybakte foreldre at de skal sitte med hendene i fanget mens barnet gråter alene på soverommet, det er for meg ubegripelig. Begrepet søvnproblem blir etter min mening brukt riv ruskende galt. Det er ikke et problem når babyen på 6 månder ikke kan sovne alene. Heller ikke når hun trenger melk eller trøst om natten. Det er helt normalt. For et spedbarn er det naturlig å sove nært mamma eller pappa, og det er nødvendig å få melk om natten i mange måneder.

Det gjør meg derfor opprørt at det stadig publiseres artikler som forteller foreldre at babyen deres har et søvnproblem, når det ikke er tilfelle. Man problematiserer det normale, og sprer unødvendig stress og frustrasjon. Nybakte foreldre har ofte urealistiske forventinger og begrep om hva det vil si å ha en baby. Det er ikke et hobbyprosjekt eller et kjæledyr man har fått i hus, men et barn, et helt nytt menneske med sine egne, helt spesielle behov, og foreldrene har ansvaret for å gi barnet omsorg, særlig i form av nærhet og trygghet, som er noe av det aller viktigste for den lille.

- folk må forstå at barn er individuelle og noen trenger mere trøst og omsorg en andre, men folk er altfor opptatt av at foreldre skal ha voksen tid og rutiner med en gang og forsømmer barnet som skal i dems øyne tilpasse seg tvert voksne sitt mønster. kjenn på det og føl på det. for det er en FORSKJELL på trist gråt , lei seg gråt og det at man nekter å sove. og hvis man ikke klarer å se forskjellen og forsømmer barnet når de er triste og lei seg og kanskje redd om kvelden så vil du få et redd og utrygt barn. men det er også over en alder hvor slike metoder kan såvidt brukes, jeg syns det er for tidlig å bruke dette når de er 6 mnd, som det står i artikkelen, barn trenger trygghet og ofte mat om natten også, fra naturens side..

mennesker er den eneste "rasen" som går imot intuitiv følelser. Men det er hardt å være forelder, det er det, men du kan takke deg selv om bare maks 2 år fra nå av når ungen er trygg unge som sover hele natta og er glad og lykkelig for foreldrene forsto hva det er å ha barn og vise trygghet istarten av.

Dattra mi har hatt masse søvn "problemer" men det som er faktum er at det IKKE er problemer, det er bare slik hun har vært, alltid trengt lite søvn, og jeg har aldri i hennes livstid latt henne skrike seg i søvn timesvis på timesvis, vi har hatt så mange nattevåke timer men bare innforstått oss med det at slik er hun av og til, og når hun blir eldre er det bedre, nå er hun snart 3 år, og hun sover hele natta , kan våkne av og til, men slik er det å ha barn. og det må man akseptere hvis man skal ha en lykkelig familie. husk at barna er her for å lære oss ting også ;) Se ting fra annet perspektiv, de driter i at foreldre skal gjøre noe dagen etterpå, de lever i nuet og kjærligheten. de vil at foreldrene skal gjøre det samme, og når barnet ikke blir møtt med det samme blir de tilslutt vendt innover i seg. Jeg vet ikke helt hvor mye er vits i å skrive, men jeg har snakket med mange og lest uendelige artikkler på hvor farlig det er fysisk for barnet og ligge i skrike, de får drypp med et stoff i hjernen etter lenge skriking som gjør at de blir sløvere og etterhvert kan få lære problemer, OG at de blir etterhvert apatiske når det kommer til kvelden. de gir opp rett og slett.

Men det er ingen kritikk mot dere somg jør dette fordi man har fått høre av sosiale medier at dette er en bra metode når det aldri har vært det, men folk har vært så opptatt av at barna skal lære seg rutiner at vi glemmer hvor gamle de er og hva som er naturlig for de. Nå er det endelig blitt forsket på dette med studier og alt og nå er konklusjonene her dere og man skal ikke lukke øya for at dette ikke er sunt for barnet. thats all..

wenche

06.03.2012 kl.09:39

Bruker den samme metoden på snuppo vår me og, og funker heilt fint;)

Carina

06.03.2012 kl.09:45

Hei Linda. Jeg svarte deg inne hos Pia, jeg.

Fint navn datteren din har, forresten;)

Kamillas treningsblogg

06.03.2012 kl.10:04

Jeg tror også det at hvis et barn bare får den nærheten og kjærligheten det trenger i løpet av dagen, så har det ikke vondt av å gråte litt:) Så lenge man går inn og viser at man er der, og ikke bare ble borte.. Da kan hun føle trygghet selv om hun ikke ligger i armene dine :)

Stina Andersen

06.03.2012 kl.11:36

Heisann, kom inn til deg via Pia.

Mye kjekk lesing inne hos deg:-)

Jeg er enig i det artikkelen skrev. Men samtidig tror jeg at når en kjenner barnet sitt og vet hvorfor det gråter så må man være litt "bestemt". Man hører jo veldig tidlig forskjell på jeg er sulten-gråt, jeg slo meg-gråt, jeg er trøtt-gråt, osv. Jeg har hørt om foreldre som lar barna ligge alene å gråte til de kaster opp, ja til og med noen som stenger døren, legger seg i en helt annen etasje uten babycall og lar babyen gråte seg igjennom innsoving, nattsult osv. Det er slike foreldre som burde lest artikkelen og virkelig tatt den til seg! De som har enten den ene eller andre meningen om artikkelen er stort sett engasjerte foreldre som vil det beste for barna sine. Det dumme er at mange som virkelig burde lese artikkelen ikke gjør det;-)

Tror nok dere gjorde lurt i å gå tilbake til leggerutinen deres!

Ha en flott tirsdag videre!
Forskjellige metoder funker på forskjellige barn, kjempeflott at dere har funnet deres metode som funker for dere og for barnet deres!! :)

Linda :)

06.03.2012 kl.14:35

senoritaen: Tuusen takk!!:) Det er dumt å fortelle andre foreldre hva som er riktig og galt. En kjenner nemlig sitt eget barn best! :)

Takk igjen, hun er noe for seg selv den bikkja :D

Linda :)

06.03.2012 kl.14:36

Stine Alette: Åå, herlig med slik tilbakemelding! Da blir jeg så glad! Tusen takk!!:)

Linda :)

06.03.2012 kl.14:41

EllenBeate: Ja, det er nettopp det som skjedde med oss. Da Carina skrek på trass (vi hørte tydelig at det var trass!!), tok jeg henne opp for å prøve denne metoden. Da ble søvnen dårligere og dårligere for hver eneste natt som gikk, og hun var pottsur hver eneste dag. I natt sov hun fra 20 til 9:20 uten å våkne, og hun er blid som ei sol på dagen. Det sier jo litt! :)

Så klart liker ikke jeg heller at hun ligger i senga og skriker, men så er det jo ikke sånn heller da, at hun ligger og hyylskriker uten stopp og virkelig har dt vondt. Da hadde jeg så klart tatt henne opp og sjekket om det er noe galt. Jeg bruker å bøye meg over henne og legge kinnet mitt inntil hennes, og da blir hun mye roligere :)

Linda :)

06.03.2012 kl.15:12

hmm: Ser du kopierte et par avsnitt fra artikkelen, og jeg har lyst til å si min mening om det siste avsnittet der: Ja, det er et barn vi har fått i hus, og det har spesielle behov. Hun har behov for søvn, men når vi tar henne opp når hun gråter, får hun ikke til å sove! Nettene ble dårligere og dårligere og hun var sur hver eneste dag. Jeg regner med at du leste hele innlegget mitt, og da stod det ganske klart og tydelig der at noen kjærlighetsmetode overhodet ikke syntes å fungere for oss? Som jeg skrev i innlegget så hører vi forskjell på trass og om noe er galt. Dersom vi tar henne opp når hun skriker på trass, lærer hun seg at det er bare å skrike litt så får hun opp! Selv om det er en liten baby, skal hun helst så fort som mulig lære seg at om natta skal en sove.

Vi som foreldre er ikke opptatte av at vi skal få voksentid for oss selv. Vi vil det beste for jenta vår, og handler deretter. Du skrev også et helt avsnitt om at dersom en ikke klarer å se forskjell på trist gråt og lei seg gråt osv, så vil du få et redd og utrygt barn. Jeg synes selv jeg var ganske klar på dette med at vi faktisk ser den forskjellen. Dersom du tror vi lar henne ligge alene på et mørkt rom med smerter eller mens noe er galt, så må du tro om igjen. For en tid tilbake hadde hun høy feber og var ikke helt i form. Vi så det med en gang, og da hun sa klart i fra om at hun ikke ville ligge i senga si, så slapp hun det. Da var hun syk og vi tok henne opp og pleiet henne. Vi ser forskjell.

Etter lang tid med kraftig skriking kan det godt hende at de får et drypp med stoff i hjernen sin som gir visse konsekvenser. Men det er et barn. Det SKAL skrike, MED MÅTE. Det styrker lungene deres. Vi skriker da vel inni blant vi også?! Det finnes nok de foreldre som lukker både dører og ører for denne skrikinga og lar barnet ligge til det er blitt så slitent at det til slutt sovner. Jeg sier da ikke at jeg mener det er rett, og vi er overhodet ikke blant de!

For også å svare til det siste avsnittet ditt, så har det seg slik at jeg har ikke lest om denne metoden i media eller noe av det der. Vi har prøvd oss fram, feilet, og prøvd noe nytt. Vi har fulgt hjertene våre og vi har fulgt hodene våre. Med den metoden som jeg i senere tid har fått vite heter Ferbers Metode, sover jenta vår godt, UTEN å verken sutre eller skrike om kvelden. Så det så!!

Linda :)

06.03.2012 kl.15:12

wenche: Så bra!!:)

Linda :)

06.03.2012 kl.15:13

Carina: Hehe, ja ikke sant? ;)

Linda :)

06.03.2012 kl.15:35

Kamillas treningsblogg: Jeg er helt enig Kamilla!! :) Dessuten lar vi henne da ikke ligge der og gråte når hun har vondt eller når noe er galt!:)

Linda :)

06.03.2012 kl.16:29

Stina Andersen: Tusen takk for det, det var hyggelig å høre!:) Jeg ble kjempeglad for kommentaren din, jeg føler at du virkelig har forstått hva jeg mener. Uff, så fælt å høre at foreldre virkelig driver på slik med barna sine.. Det er jo helt forferdelig!!

Det er nok det lureste vi kunne gjort ja, jenta sover kjempegodt nå som vi har gått tilbake til de gamle rutinene, og ikke minst er hun kjempeblid hele dagen!:) Ha en fin dag videre du også!

Linda :)

06.03.2012 kl.16:31

Anettes Boble: Ja, det er helt sant! Alle må få finne ut hva som er best for seg og barna sine :) Vi har definitivt funnet vår måte!!:)

Bustenellik

06.03.2012 kl.17:03

Jeg er enig med Stina over her.

Syns det er synd at artikkelen er vinklet så svart/hvitt. Vi har brukt en moderert ferber på vår lille, født i oktober, og det har fungert veldig bra. Da er det ikke snakk om hylskrik og sår gråt, for da ser vi til ham med én gang, men er det bare sinnagråt så lar vi ham ligge et par minutter før vi går inn og roer ham ned.

Det jeg ikke helt skjønner er hvorfor det hjelper barna å ta dem opp med en gang de gråter, dersom gråten er overtrøtt-gråt. Her i huset hjelper det da best at vi lar ham ligge i senga, styrke ham på kinnet og la ham sovne. Tar vi ham opp, så tar det jo bare enda lenger tid før han sovner, og alt blir bare enda verre! Nei, det beste er nok å stole på sin egen sunne fornuft. Alt med måte :-)

Linda :)

06.03.2012 kl.17:37

Bustenellik: Ja, det er jeg enig i. Det kunne ha blitt en god artikkel dersom den ikke hadde vært så streng. Jeg kan ikke si annet enn at jeg kjenner meg 100% igjen i det du skriver! Flott å høre at det er flere som mener det samme som meg :))

whitebite

06.03.2012 kl.18:55

Veldig bra kommentar inne hos Pia!

Er enig i alt du skrev. Gråt er ikke nødvendigvis et uttrykk for smerter eller primære behov, det er i den fella så mange mange går.. og så ruller det på seg..

Blir ganske oppgitt inne hos Pia der mange snakker som om det er Ferber versus kjærlighet og kos. For oss som er tilhengere av struktur og gode rutiner (og bla.Ferbermetoden) så er det jo nettopp dette vi mener er den beste omsorgen for barnet! Gode rutiner gir trygghet. Synes det er overraskende at så mange har en mening om noe de ikke vet hva dreier seg om! Det er snodig det..
Vi kjenner oss absolut igjen i det du skriver ja. Utrolig slitsomt når de små ikke vil sove!

Pia

06.03.2012 kl.20:14

He he, dette engasjerer ser jeg, både her og inne hos meg:) Takk for kommentar inne hos meg, setter pris på at folk tør å komme med sine meninger.

Du vet jo hva jeg mener, så jeg trenger ikke å skrive mer om det. Men en ting jeg har erfart, er at barn er forskjellige! Som jeg skrev inne hos meg, prøvde vi også noe lignende med vårt første barn. Men han var helt krakilsk! Det var ikke snakk om småsutring. Hadde det gått an å roe ham ved å sitte ved senga og stryke ham over kinnet, så hadde jo det vært topp. Men det funka ikke for oss.

Whitebite: Husk at jeg snakker om små babyer;) Jeg tror vi to er ganske så enige ellers om rutiner og trygghet;)

Linda :)

06.03.2012 kl.21:18

whitebite: Tusen takk for det!!:) Nei, det er sant, er overhodet ikke alltid det virkelig er en grunn til at de skriker, derfor er det viktig at foreldrene lærer seg å høre forskjell på de forskjellige "gråtene". Jeg er heelt enig i det du sier; gode rutiner = trygghet!! :) :)

Linda :)

06.03.2012 kl.21:19

Kine Anett: Ja, det er sant, men det er noe en må gjennom! Da gjelder det å finne en måte som passe best for seg og sine barn :)

Linda :)

06.03.2012 kl.21:24

Pia: Ja, det la jeg også merke til! Selv takk for tilbakemelding. Ja, det er nettopp det at ingen barn er like, derfor må alle få finne sin egen måte som passer best for seg og sine barn (som jeg føler jeg har skrevet til alle som har kommentert dette innlegget:p). Ferbersmetoden er en metode en må slutte med dersom det overhodet ikke har noen funksjon. Foreldre som aldri slutter, men bare fortsetter og fortsetter selv når de ser at det ikke fungerer for deres barn, er rett og slett skumle. Jeg er fullstendig enig i at det er en skummel metode dersom en ikke bruker den rett. Klarer en å bruke den rett, noe jeg mener vi gjør, kan det være en veldig veldig effektiv og fin måte å få barnet til å sove på :)

Veronica Eyde

14.03.2012 kl.20:21

Likte veldig godt dette innlegget, veldig bra skrevet!!

Og kjenner meg veeeldig godt igjen.

Vi gjorde akkurat som dere, og har fått mye godt ut av det den dag i dag.

Han vet at når det er natta, da skal man sove. Det eneste unntak er hvis han er syk da, eller vil ha vann eller lignende. Synes det blir feil og kalle det dårlige foreldre... :-)

Man kjenner barne sitt så godt, at man vet om det er trass eller om det f.eks har vondt. Så alle burde bare gjøre det de føler er rett for barnet og seg selv :-)

Linda :)

15.03.2012 kl.12:32

Veronica Eyde: Tuusen takk for ord som varmer!!:) Ja, er barnet syk o.l lar jeg henne så klart ikke bare ligge der. Jaa, du kan si det sånn at overskriften inneholdt en smule ironi ;) Det er nettopp foreldrene selv som vet hva som er best for akkurat deres barn, det har du helt rett i. Synes det blir feil at andre foreldre skal si at "nei, det er feil".. I alle fall burde man feie for sin egen dør først ;)

Skriv en ny kommentar

Linda :)

Linda :)

19, Sunndal

Heisann og velkommen til bloggen min! Jeg er ei jente på 19 år som lever lykkelig på en gård sammen med min lille familie. 18.11.09 fant jeg lykken sammen med Kjetil, 26.6.10 ga han meg sitt ja, og 16.8.11 fikk vi ei lita prematur jente som betyr alt for oss. Drømmen nå er å gifte oss og bygge oss et eget hus. Her inne kan du ta del i vår hverdag, min interesse for interiør, og alt annet som hører med. Høres dette interessant ut, legg meg gjerne til som venn. Dersom du lurer på noe eller har lyst til å sende meg din fødselshistorie eller andre historier(noe jeg blir glad for), kontakt meg gjerne på linda_nysveen@hotmail.com!

er innom nå

Lilypie First Birthday tickers

bloglovin

Norske blogger






Besøk nettbutikken illusion.no i dag!











Kategorier

Arkiv

hits