Skrevet av en ektemann!

Jeg kom over en tekst hos Jungtweet som jeg har lyst til dele videre. Temaet fortjener absolutt litt oppmerksomhet. Det skal sies at det er bloggeren p linken over som har oversatt denne rrende teksten. Jeg har bare lnt den.

Skrevet av en ektemann:

Jeg kom hjem om kvelden, og min kone hadde servert middag, jeg tok henne i hnden og sa: ?Jeg har noe jeg m fortelle deg?.Hun satte seg bare ned og spiste stille.Jeg observerte smerten i ynene hennes.

Plutselig visste jeg ikke hvordan man pner munnen.Men jeg mtte la henne vite hva jeg tenkte.?Jeg vil ha en skilsmisse?, sajeg helt rolig.Hun s ikke ut til bli srlig irritert av mine ord, i stedet spurte hun meg stille ?hvorfor??

Jeg unngikk hennes sprsml, og dette gjorde henne sint.Hun kastet bestikket sitt og ropte til meg ?Er du ikke en mann!??Den kvelden snakket vi ikke med hverandre.Hun grt.Jeg visste at hun nsket finne ut hva som hadde skjedd med vrt ekteskap.Men jeg kunne ikke egentlig gi henne et tilfredsstillende svar, hun hadde mistet mitt hjerte til Jane.Jeg elsket henne rett og slett ikke lenger.Jeg syntes bare synd p henne.

Med en dyp flelse av egen skyld, utarbeidet jeg en skilsmisseavtale som sa at hun kunne beholde huset vrt, bilen og en 30 prosentandel av selskapet mitt.Hun kikket p den, og deretter rev hun den i stykker.Kvinnen som hadde brukt ti r av sitt liv med meg hadde blitt en fremmed.Jeg syntes synd p henne.

Bortkastet tid, ressurser og energi, men jeg kunne ikke ta tilbake det jeg hadde sagt, for jeg elsket Jane s hyt.Til slutt skrek hun hyt til meg, og egentlig var det dette jeg hadde forventet.For det se henne grte var faktisk en slags frigjring.Ideen om skilsmisse, som hadde besatt meg i flere uker syntes vre fastere og klarere n.

Den neste dagen kom jeg hjem veldig sent, og jeg fant henne sittende og skrive ved bordet.Jeg spiste ikke kveldsmat, men gikk rett i dvale og sovnet veldig fort fordi jeg var trtt etter en begivenhetsrik dag med Jane.Da jeg vknet om natten, s satt hun fortsatt der ved bordet.Jeg visste bare at jeg ikke brydde meg, s jeg snudde meg bare og sov videre.

Dagen etter presenterte hun sine skilsmissevilkr: ? Hun ville ikke ha noe fra meg, men trengte en mneds varsel fr skilsmissen.Hun ba om at i denne ene mneden skulle vi kjempe sammen for leve et s normalt liv som mulig.Hennes grunner var enkle: snnen vr hadde sine eksamener i en mneds tid fremover, og hun ville ikke at vi skulle forstyrre ham med vrt delagte ekteskap.

Dette var i grunnen greit for meg,men hun hadde noe mer p hjertet.. Hun spurte meg om huske hvordan jeg hadde bret henne inn i huset p vr bryllupsdag.Hun ba om at jeg kunne gjre det samme hver dag i en mned. Jeg skulle alts bre henne ut av soverommet vrt til inngangsdren hver eneste morgen.Jeg trodde hun var blitt gal.Bare for gjre vre siste dager sammen utholdelig, s aksepterte jeg hennes merkelige foresprsel.

Jeg fortalte Jane om min kones betingelser.Hun lo hyt og syntes det var absurd.?Uansett hva slags triks hun bruker, s m hun jo innse denne skilsmissen?, sa hun hnlig.

Min kone og jeg hadde ikke hatt noe kroppskontakt etter at mine intensjoner ble bragt for dagen.S da jeg bar henne ut p den frste dagen, var vi begge litt klnete.Vr snn klappet bak oss, ?pappa holder mamma i armene?.Hans ord brakte meg en flelse av smerte.Fra soverommet til stua, s til dren. Jeg gikk over ti meter med henne i armene mine.Hun lukket ynene og sa lavt, ?ikke fortell vr snn om skilsmissen?.Jeg nikket, litt opprrt.Jeg satte henne ned utenfor dren.Hun gikk for vente p bussen til jobb.Jeg kjrte alene til kontoret.

P den andre dagen gikk alt mye lettere.Hun lente seg inntil brystet mitt.Jeg kunne kjenne duften av blusen hennes.Jeg inns n at jeg ikke hadde sett srlig nye p denne kvinnen i lang tid.Jeg skjnte at hun ikke var ung lenger.Det var fine rynker i ansiktet hennes, og hret hennes hadde grnet. Vrt ekteskap hadde slitt p henne.Et lite yeblikk lurte jeg p hva jeg hadde gjort mot henne.

P den fjerde dagen, da jeg lftet henne opp, s fikk jeg en flelse av intimitet.Dette var kvinnen som hadde gitt ti r av sitt liv for meg.P femte og sjette dag, inns jeg at flelsen av intimitet vokste igjen.Jeg fortalte ikke Jane om dette.Det ble lettere bre henne ettersom mneden gled forbi.Kanskje denne daglige treningen gjorde meg fysisk sterkere.

Hun skulle velge hva hun skulle ha p seg en morgen.Hun prvde p ganske mange kjoler, men kunne ikke finne en som passet helt.S sukket hun, ?alle mine kjoler har vokst seg strre?.Jeg inns plutselig at hun var blitt s tynn, og det var grunnen til at jeg kunne bre henne mye lettere.

Plutselig slo det meg ? hun hadde gjemt s mye smerte og bitterhet i sitt hjerte.Ubevisst strakk jeg ut hnden og rrte ved hodet hennes.

Vr snn kom inn og sa, ?pappa, er det ikke p tide bre mamma ut??. ? For ham var dette blitt en viktig del av livet.Min kone gestikulerte til snnen vr om komme nrmere, og hun klemte ham tett.Jeg snudde ansiktet vekk fordi jeg var redd jeg skulle ombestemme meg i siste minutt.Jeg holdt henne i armene mine mens vi gikk fra soverommet, gjennom stua og ut i gangen.Armen hennes omkranset halsen min mykt og naturlig.Jeg holdt hennes kropp tett, det var akkurat som p vr bryllupsdag, men hennes lette vekt gjorde meg trist.

P den siste dagen, da jeg holdt henne i armene mine, s kunne jeg knapt bevege meg et skritt.Vr snn hadde allerede gtt til skolen.Jeg holdt henne fast og sa til henne jeg hadde ikke lagt merke til at vrt liv manglet intimitet.Jeg kjrte deretter til kontoret oghoppet raskt ut av bilen uten lse dren.Jeg var redd for at en liten forsinkelse ville f meg til ombestemme meg ? jeg gikk opp trappen,pnet dren, og sa til Jane: ?Beklager, jeg nsker ikke denne skilsmissen lenger?.

Hun s svrt forbauset p meg, og deretter rrte hun ved pannen min.?Har du feber??sa hun.Jeg flyttet hnden hennes fra hodet mitt.?Beklager, Jane?, sa jeg, ? men jeg vil ikke skilles?.Mitt ekteskap og livet var blitt kjedelig fordi min kone og jeg ikke verdsatte detaljene i vrt liv, ikke fordi vi ikke elsket hverandre lenger.N inns jeg at siden jeg bar henne inn i mitt hjem p vr bryllupsdag, s var det meningen at jeg skulle holde henne fast inntil dden skiller oss.

Jane syntes plutselig vkne opp.Hun ga meg en kraftig refik, og s smalt hun dra igjen og brast i grt.Jeg gikk ned til bilen, og kjrte bort.Jeg dro innom enbutikk p veien hjem, og der bestilte jeg en stor blomsterbukett til min kone.Den unge damen bak disken spurte meg hva hun skulle skrive p kortet.Jeg smilte og sa: Skriv flgende, ?Jeg vil bre deg ut hver morgen inntil dden skiller oss fra hverandre.?

Den kvelden kom jeg hjem med blomster i hendene og et smil i ansiktet. Jeg gikk opp trappene, for finne min kone i sengen ? dd.Min kone hadde kjempet mot kreften i mnedsvis, og jeg var s opptatt med Janes og mine egne behov at jeg ikke engang hadde lagt merke til det.Hun visste at hun ville d snart, og hun nsket spare meg for den negative reaksjonen fra snnen vr, i tilfelle vi hadde presset gjennom med skilsmisse..

S i ynene til snnen vr ? ville jeg vre en god og kjrlig ektemann.

Uansett om man er gift eller ikke s er dette absolutt noe tenke over. Det er de sm tingene i hverdagen som virkelig gjelder, ikke de store fysiske gjenstandene som huset deres eller bilen deres. Det er de sm tingene som kanskje lettest blir glemtoppi alt hverdagsstresset, men fakta er at det er det viktigste huske p.

Husk konkurransen min her!

Hva mener du?

6 kommentarer

Cathrine

21.02.2012 kl.18:44

Dette var veldig sterkt lese! Takk for at du delte den:)

Linda :)

21.02.2012 kl.18:56

Cathrine: Ja, det er en sterk historie. Om jeg forstod det rett, stammer den fra Asia, uten at jeg skal si det for sikkert.
Trne i ynene kom, dette var kjempe sterkt og lese. Takk for du delte den :)

Linda :)

21.02.2012 kl.23:48

Lisa Madelen, venter ei prinse: Ja, det er litt av en historie.. Takk for at du leste den :)

Aina

22.02.2012 kl.10:20

Hei :) M bare f takke deg for at du delte denne, den var s trist og rrende p en og samme gang, at her kom trene raskt. Utrolig hva livet gjr med kropp og sjel.

Linda :)

22.02.2012 kl.14:44

Aina: Takk for at du tok deg tid til lese den! Den fortjener som sagt litt oppmerksomhet, og det er helt sant det du sier. Livet tar p!

Skriv en ny kommentar

Linda :)

Linda :)

19, Sunndal

Heisann og velkommen til bloggen min! Jeg er ei jente p 19 r som lever lykkelig p en grd sammen med min lille familie. 18.11.09 fant jeg lykken sammen med Kjetil, 26.6.10 ga han meg sitt ja, og 16.8.11 fikk vi ei lita prematur jente som betyr alt for oss. Drmmen n er gifte oss og bygge oss et eget hus. Her inne kan du ta del i vr hverdag, min interesse for interir, og alt annet som hrer med. Hres dette interessant ut, legg meg gjerne til som venn. Dersom du lurer p noe eller har lyst til sende meg din fdselshistorie eller andre historier(noe jeg blir glad for), kontakt meg gjerne p linda_nysveen@hotmail.com!

er innom n

Lilypie First Birthday tickers

bloglovin

Norske blogger






Besk nettbutikken illusion.no i dag!











Kategorier

Arkiv

hits