Er det bare meg??

Eller er det flere som opplever bli ti ganger fortere rrt og trist n enn fr dere fikk barn selv? Dette er helt merkelig. Fr kunne jeg se p grusomme videoer om dyr som ble fldd levende pga pelsens verdi, eller lese historier om par som s sitt nyfdte barn kjempe en hard kamp mot dden forgjeves, bare for sette et par eksempler, uten at det totalt dela meg. Jeg sier ikke at det ikke gikk inn p meg, for det gjorde det. Trene strirant og jeg ble fylt med sinne og flelsen av ikke skjnne hvorfor slik skjer. Etter at jeg fikk Carina, kan jeg ikke se eller lese om slik mer. Bare jeg ser overskriften, kjenner jeg trene presse p og jeg vet at dersom jeg ser/leser dette kommer jeg til vre totalt nedbrutt resten av dagen, ha mareritt om det, og vkne opp neste dag med en drlig flelse.

Hva er det egentlig som er forskjellen n mot fra fr? Nr jeg leser om tragiske hendelser, som at foreldre mister sitt barn, kona mister sin mann, setter jeg meg inn i deres posisjon og ser for meg at det skjer med meg. At jeg mister Carina, den lille jenta mi som jeg s hyt elsker, eller Kjetil, gutten som betyr mest i hele verden for meg og som alltid er der for meg. Det er ndt til ha noe med det gjre, jeg kan ikke forst annet. Det er s utrolig vanskelig forklare. Jeg tror egentlig en ikke kan forst det heller, fr en havner der selv. Jeg trodde selv at jeg forstod hva folk mente da de prvde forklare noe slik til meg, men det vet jeg idag at jeg ikke gjorde. En kan ikke forst det, for det er noe spesielt med de flelsene.

N har jeg fokusert veldig mye p det tragiske, men det er jo det samme med det gode i hverdagen. Med en gang jeg hrer Carina lage en ny godlyd, rrer det meg innerst inni hjerterota og trene kommer med en gang. Nr hun ser meg og smiler, kommer trene. Alltid. For ikke snakke om frste gangen hun fikk s tjukk grt at vi ga henne med skje. Hun momset og t og lagde artige, stressede lyder om hun ikke fikk en ny skje fort nok. Selv om jeg satte veldig stor pris p noe fr, ble jeg ikke like fort rrt som n. Det vistes ikke s tydelig p meg. Jeg var ndt til bruke ord for beskrive min takknemlighet, men n trenger jeg ikke det lenger; ansiktet mitt gjr det for meg. For noen dager siden s ikke kjkkenet vrt ut. Jeg skulle rydde og vaske, men jeg ble lei bare jeg s p rotet. Jeg gikk og tok meg en dusj, og da jeg kom opp igjen hadde min kjre fikset hele kjkkenet. Det luktet godt, og ikke minst det s helt fortreffelig ut. Da ble jeg glad da!! Det virker som om de sm tingene i hverdagen plutselig betyr s mye mer.

Fler at dette blir veldig rotete skrevet, men det er s vanskelig forklare. Jeg prver komme med eksempler for lettere kunne forklare hva jeg mener, men i virkeligheten tror jeg nok det bare forvirrer dere mer. I alle fall dere som ikke har vrt borti det samme selv. Men det fr vre, det ble slik n :)


Da vi ga henne grt med skje, skjnte hun ikke helt hvordan hun skulle gjre det, s vi brukte smokken som hjelp til begynne med. Hun klarte ikke sitte stille for det var s godt, s hun ser jo ikke ut:p

Lyder dette kjent for deg?

5 kommentarer

psychomaster

29.11.2011 kl.21:13

Jeg fler ikke at jeg ble noe mer takknemlig eller flsom etter at jeg fikk Debora, men det kan godt ha noe med gjre at jeg er veldig overflsom. Jeg ble egentlig fortere trist fr jeg fikk henne jeg, men det var nok fordi jeg led av depresjoner og at jeg n fler at jeg har en grunn til leve, rett og slett fordi jeg vet at hun hadde vrt hjelpels uten meg. Men jeg har alltid vrt slik du beskriver om at jeg blir trist og setter meg inn i andres situasjoner. For eksempel blir jeg helt fra meg nr det gjelder miste foreldrene sine og barn, den dagen min mor dr, kommer jeg aldri til bli helt glad igjen. N ble visst kommentaren min passe lang, s tror jeg gir meg her :p

Cathrine

29.11.2011 kl.21:30

Jeg kjenner meg s igjen i det du skriver! Det er bare s merkelig alts, og jeg fler jeg setter mere pris p det lille i hverdagen:)

ungmor90

02.12.2011 kl.23:05

Sv: Det er bare helt grusomt :( Jeg var veldig glad i ho!:( Og hun har liksom alltid vrt der, og n er hun der plutselig ikke :( Og jeg visste ikke at de skulle avlive hun i dag, og nr jeg fikk vite at hun var dd ble jeg helt knust :(

Monica

03.12.2011 kl.14:16

Selv har jeg ikke ftt barn, men synes slike historier er helt forferdelig trist! Flt for deg at det skal vre s ille :(

Hehe, s st hun er! Bra hun likte maten :)

SV: Ja, hadde kommet til bli stende der time etter time, stikke p trening og st der igjen! Neida, men hadde ikke gjort noe det :)

Ha en fortsatt fin helg :)

Camilla Therese

06.12.2011 kl.01:31

Det med meir flsom kjenne ihvertfall eg meg igjen! Har alltid vre litt snn som deg, som kan sj det, men lika det ikkje, men no svir det i auga med eingang eg ser/hyrer nke liknande!

For ei fin prinsessa:-)

Skriv en ny kommentar

Linda :)

Linda :)

19, Sunndal

Heisann og velkommen til bloggen min! Jeg er ei jente p 19 r som lever lykkelig p en grd sammen med min lille familie. 18.11.09 fant jeg lykken sammen med Kjetil, 26.6.10 ga han meg sitt ja, og 16.8.11 fikk vi ei lita prematur jente som betyr alt for oss. Drmmen n er gifte oss og bygge oss et eget hus. Her inne kan du ta del i vr hverdag, min interesse for interir, og alt annet som hrer med. Hres dette interessant ut, legg meg gjerne til som venn. Dersom du lurer p noe eller har lyst til sende meg din fdselshistorie eller andre historier(noe jeg blir glad for), kontakt meg gjerne p linda_nysveen@hotmail.com!

er innom n

Lilypie First Birthday tickers

bloglovin

Norske blogger






Besk nettbutikken illusion.no i dag!











Kategorier

Arkiv

hits