Et spørsmål krever et svar.

Hvorfor blogger du?
Jeg blogger fordi jeg liker å skrive og fordi det er en fin måte for venner og familie å følge med på hvordan det går med oss, spesielt med tanke på at vi nettopp har fått ei lita jente. Dessuten synes jeg det er kjekt å kunne dele mine opplevelser og erfaringer med andre, slik at jeg kan få respons og tips tilbake om jeg trenger det. Foruten om det elsker jeg å skrive, så det blir som en liten hobby. Kan også nevne at jeg synes det er gøy å se tilbake på ting som jeg skrev eller lagde for mange år siden, det samme gjelder nok dette med blogging. Det blir som en åpen dagbok jeg kan se tilbake på når lille jenta vår har blitt større og vi ønsker å mimre litt.

Hva liker du å lese, om du leser noe?
Nå som jeg ikke går på skole lenger, leser jeg veldig lite. Jeg leser naturligvis blogger, og foruten om det går det i nettaviser og artikler om alt mulig rart. Jeg liker å lese grøssere, krim og komedier, men har som oftest andre ting som tar opp tiden min, så jeg får egentlig aldri satt meg ned og lest.

Hvorfor er du så glad i å skrive?
Hvorfor, er egentlig er vanskelig spørsmål. Det kan ha noe å gjøre med at jeg ofte fikk veldig god tilbakemeldig på det jeg skrev på skolen, at det fungerte som en motivasjon for meg. Jeg synes det er gøy å formidle noe og samtidig kunne finne nye og andre måter å si ting på. Lære meg nye uttrykk og ikke minst lære meg å bruke dem. Når jeg skriver føler jeg at jeg får ut mye som jeg går og bærer på. Om jeg er skikkelig sint setter jeg meg ned og skriver akkurat det jeg føler uten å legge skjul på noe som helst, og når blyanten stopper opp har jeg fått tømt meg og jeg føler meg mye bedre. Den metoden brukte jeg ofte da jeg var en vrang tenåringsjente og var sint på foreldrene mine for at jeg ikke fikk det akkurat som jeg ville. Så skriver jeg bare fordi jeg liker det, enkelt og greit.

Hva er det beste du vet?
Du, det kan være så mangt. Ting som står høyt opp på lista er en koselig kveld hjemme i sofaen med forloveden og jenta vår med god mat og drikke samt en film, reise på øyhopping et par uker i et varmt og trivelig land og bare slappe av, trene hardt og intenst og ta seg en deilig kald dusj etterpå. Ellers er jeg veldig glad i familietider som julaften. Er også glad i å ta meg en fest i ny og ne.

Hva er det verste du vet?
Det verste jeg vet kan også være forskjellige ting. Jeg hater dyremishandling, pelsindustri, tortur av både dyr og mennesker og alt av slike saker mer enn alt her i verden. Jeg vet ikke om jeg skal nevne mer, for dette er det mest ufordragelige som fins. Folk som rakker ned på andre på grunn av sykdommer, syndromer, andre mangler, hudfarge osv osv stiller heller ikke særlig høyt hos meg.

Hvor mange spørsmål er nok?
Akkurat passe må vel være nok?

Var det planlagt at dere skulle bli foreldre da dere ble d?
Ja, det var planlagt. Hadde hatt lyst på en liten en en stund, men måtte passe på å bli ferdig med videregående før vi fikk. Så i september sluttet jeg på pillen, og i november ble jeg gravid :)

Va er de beste med å være foreldre? :)
Det må være følelsen av å være så betydningsfull for noe så lite som er helt hjelpesløst uten deg. Det å se at barnet vokser, trives og har det bra. Det å tenke på alt man kan gjøre sammen etter hvert som tiden går og hun blir eldre.

Får du tid til venner osv, nå som du har ei datter og ta vare på?
Ja, så klart jeg får tid til det, det er alt hva en gjør det til selv det. Er ikke noe problem å la bestemor passe henne litt, og det er heller ikke noe problem å ta henne med eller å få besøk hit. En er jo naturligvis mer bundet enn før, men det er jo noe vi har valgt selv:)

Skal du gå mer skole?
Jeg vet ikke helt enda hva jeg skal. Det var meningen at jeg skulle gå opp som privatist hjemme, men vi fikk så dårlig informasjon om det på skolen, så det ble ikke noe av. Jeg begynner å arbeide fra og med januar så vi får se etter hvert om jeg skal ta noe mer utdanning eller ikke.

Har du utdanning?
Jeg har gått tre år studiespesialisering på videregående, så nei, kan ikke kalle det utdanning.

Hva ønsker du å bli? :)
Det vet jeg ikke! Mest lyst har jeg lyst til å jobbe med noe innenfor dyr, noe ala dyrepoliti; reise rundt og redde dyr fra forskjellige situasjoner. Har også tenkt på psykolog, men foreløbig vet jeg ikke. Jeg får ta det som det kommer og se an sitasjonen min litt.

Hvis du har fått 100 000 kr, hva ville du brukt pengene på?
Jeg har bestemt meg for at dersom jeg noen gang vinner en stor sum med penger, enten i lotto eller noe lignende, skal jeg bygge et nytt hus til den lille familien min. I tillegg skal jeg "fikse" litt på tomta og gården her og få oppfylt noen ønsker både fra vår og min mors side. Nå i 2011 kommer en ikke så langt med 100 000 kr at en får gjort det jeg har nevnt nå, så jeg har nok kommet til å diskutert med alle i familien min, og tenkt nøye gjennom hva pengene eventuelt skulles brukes på. Jeg klarer ikke å komme på noe akkurat nå, men det jeg kan si sikkert er at det har blitt en deilig sydentur på oss alle sammen:)

Yndlingsbutikk? :)
Er det klesbutikk jeg skal gå ut ifra? Nå er ikke jeg så veldig moteinteressert at det gjør noe. Jeg liker jo fine, dyre klær, men siden jeg ikke har noen inntekt har jeg heller ikke penger til å kjøpe så dyre, fine klær som jeg til normalt kunne ha gjort. Jeg kjøper bare klær hvis jeg trenger det. "Utskeielser" tar jeg meg ikke råd til. Så Cubus er en butikk jeg liker. De har fine, gode klær til en litt billigere penge.

Hvordan var fødselen?
Fødselen var en fantastisk opplevelse. Folk fortalte meg jo skrekkhistorier så det stod etter, men jeg tok aldri til meg noe av det de sa. Alle fødsler er forskjellige, det går ikke an å vite hvordan det går med akkurat deg før det skjer. Skal jeg være ærlig trodde jeg det kom til å bli mye verre. Det var verken så vondt eller så slitsomt som jeg hadde trodd det skulle være, men så hadde jeg ikke akkurat en vanskelig fødsel heller da. Jeg kunne gjort det igjen dagen etter, og jeg skulle ønske den dag idag at jeg kunne fått gjenopplevd den. Det var utrolig!

Hvorfor valgte du å få barn så ung?
En liten baby var noe jeg gikk og tenkte på hele tiden. Jeg drømte om det om natta, og i tillegg følte Kjetil det samme som meg. Til og med han begynte jo å drømme om det om natta. Vi satt og diskuterte hvor godt vi hadde klart oss økonomisk og vi diskuterte litt frem og tilbake, og så på fordeler og ulemper. Det var noe som manglet i livet vårt, derfor valgte vi som vi gjorde. Mange tenker at de som får barn i ung alder ikke får opplevd verden og den greia der, men jeg tenker litt annerledes. Så klart kunne jeg tenkt meg å oppleve alle verdensdeler og reist og hatt det gøy, men kan jeg ikke det når ungen(e) min(e) har blitt litt eldre da? Jobbe når man er ung, spare seg opp penger og heller reise sammen med sin kjære om noen år. Jeg gleder meg til jeg blir pensjonist, da skal vi reise mye da:) Ser for meg å kjøpe et hus i Italia eller noe slik;)

Har kroppen din forandret seg etter du fikk Carina? (strekkmerker, kg, løshud osv.)
Tja, skal ikke skryte på meg at den er like "fin" som før. Vil ikke si at jeg har noe særlig med løshud, men så ble jeg jo ikke så stor heller da jeg fødte én mnd før tiden. I tillegg gikk jeg bare opp 8 kg, og jeg har i ettertid gått ned 9 kg, så det skal jeg ikke klage på. Var 59 kg før jeg ble drektig, på slutten var jeg 67 kg og nå er jeg 58 kg. Har jo de som går opp 20 kg og sliter med å komme seg ned igjen også.. Strekkmerker er nok det eneste jeg sitter igjen med. Rumpa, øverst på lårene, øverst på leggene (!!) og litt rundt puppene. Den første dagen på sykehuset kunne en nesten sitte å se på at strekkmerkene ble større og større på puppene, de vokste jo så fort at jeg trodde ikke det var mulig en gang.

Hva skal du gjøre etter permisjonen?
Som sagt litt lenger opp så begynner jeg å arbeide fra januar av. Vi starter opp med døgnåpent barnepass, en mellomting mellom barnehage og dagmamma, vet ikke helt hva jeg skal kalle det. Men dersom noen savner barnehageplass; gjerne ta kontakt med oss, det setter vi pris på. Så jeg blir nok værende i den jobben en god stund:)

Er det å ha barn mer jobb enn hva du så for deg?
Nei, det er mindre jobb enn det jeg så for meg. Uansett hva det gjelder er jeg alltid forberedt på det verste sånn at jeg heller blir positivt overrasket. Så klart er det en del arbeid, men det er jo bare koselig arbeid som jeg gjør med glede. Jeg har mye mer "fritid" enn det jeg trodde jeg kom til å ha.

Bor du og kjæresten hjemme hos mora di?
Ja, det gjør vi. Vi bor i andre etasje på gården, mens mamma og de to fosterhjemsbrødrene mine bor i første etasje :)

Jeg fikk også forespørsel om å lage en videoblogg eller svare på denne spørsmålsrunden på video, men da må jeg nok skuffe.. Jeg er nok for sjenert til det:p I alle fall enda. Får se om jeg får psyket meg opp til å gjøre det i en annen sammenheng. Beklager :)

Da vil jeg si takk til de som gadd å slenge inn et par spørsmål til meg, så håper jeg at jeg svarte bra nok. Er det noe ellers dere lurer på er det bare å ta kontakt enten i innboksen min eller på mail. Og med dette sier jeg god natt :)


Gammelt bilde, men hey! Snart jul :D

Fikk du svar på det du lurte på? Noe du kjenner deg igjen i eller noe som forundret deg?

4 kommentarer

Johanne

04.12.2011 kl.01:19

Superbra skrevet. Tror nok akkurat du var rett til å få "unge tidlig", tru itj det er likere å få dem seint. (Først utdannelse, så leve livet litt, være trygge med huskjøpet og inntekta... SÅÅÅ kan ungen kom...) No har du masse energi og pågangsmot til hva som måtte komme. OG håper selvsagt det ikke kommer dårlige dager te d, men ingen kommer utom litt nedtur.

hotnextstop

04.12.2011 kl.12:44

Høres ut som du trives skikkelig godt med den lille jenta di ^^

Linda :)

04.12.2011 kl.12:56

Johanne: Tusen takk, koselig å høre:) Er helt enig. Sant det ja, nedturer kommer en borti enten en vil det eller ei.

Linda :)

04.12.2011 kl.12:58

hotnextstop: Det gjør jeg også, elsker henne :)

Skriv en ny kommentar

Linda :)

Linda :)

19, Sunndal

Heisann og velkommen til bloggen min! Jeg er ei jente på 19 år som lever lykkelig på en gård sammen med min lille familie. 18.11.09 fant jeg lykken sammen med Kjetil, 26.6.10 ga han meg sitt ja, og 16.8.11 fikk vi ei lita prematur jente som betyr alt for oss. Drømmen nå er å gifte oss og bygge oss et eget hus. Her inne kan du ta del i vår hverdag, min interesse for interiør, og alt annet som hører med. Høres dette interessant ut, legg meg gjerne til som venn. Dersom du lurer på noe eller har lyst til å sende meg din fødselshistorie eller andre historier(noe jeg blir glad for), kontakt meg gjerne på linda_nysveen@hotmail.com!

er innom nå

Lilypie First Birthday tickers

bloglovin

Norske blogger






Besøk nettbutikken illusion.no i dag!











Kategorier

Arkiv

hits