Russedåp og vurdering av egen væremåte.

Som sikkert flere av dere allerede vet er jeg russ i år, og i går fant altså russedåpen sted. Det var en ganske morsom seremoni i grunn! Mange kjempebra navn, men må ærlig innrømme at ikke alle var like bra. Jeg dro nok hjem tidligere enn jeg egentlig hadde håpet på å gjøre, men det ble ganske så kaldt etterhvert, i tillegg til at jeg er noe forkjølet enda. Vil ikke være hjemme og gå glipp av flere prøver på skolen nå.. Blir så mye å ta igjen.

Det hver og en av oss måtte gjøre var å gå opp en rød løper, kysse en meget klissete fisk, ta en shot og knele. Da fikk vi begrunnelsen for navnet vårt av en lærer, og deretter kunne presten gi oss navnet vårt, eller rettere sagt døpe oss. Et par visse russ var (allerede) så fulle at de omtrent ikke klarte å finne veien tilbake til gruppa etter å ha blitt døpt. Virket som om den røde løperen i deres tilfelle bare var "enveiskjørt", sånn at de måtte ha hjelp til å veiledes de tre-fire metrene tilbake. :p Så hva ble navnet mitt?


(Ja, lua ser gedigen ut på dette bildet :p)

Sharing is caring. Hørte bare deler av begrunnelsen min, så kan ikke helt si jeg skjønte hvorfor jeg fikk det navnet. Tror begrunnelsen var sånn ca: "Du er veldig stille på skolen, men deler gjerne på nettet". Nå kommer den "emosjonelle" delen av dette innlegget.. Snakket litt med et par av medrussene mine, og da de kommenterte navnet mitt, svarte jeg at jeg ikke helt skjønte navnet jeg fikk. Snakket ikke med disse to samtidig, men de begge sa til meg at jeg kanskje ikke sier så mye på skolen, men at jeg deler mye om livet mitt gjennom bloggen, og kanskje delvis facebook. De sa at de synes det er så koselig at jeg er gravid og at jeg har en forlovede jeg kan dele alt med, osv. Ellers snakket den ene av dem om at jeg hele tiden er så alene på skolen, og at h*n ikke syntes det var noe kjekt å se. Ikke meningen å legge ut om samtalen, men måtte si såpass for å kunne komme fram til poenget mitt;

Det har alltid bare vært slik. Åpner jeg kjeften på skolen er det som oftest for at en lærer snakker til meg. Føler jeg trenger meg på de andre, og holder meg derfor litt i bakgrunn og tar det heller som en en bonus om noen snakker til meg. Jeg har èi venninne, og hun har jeg hatt hele livet. Treffer henne ikke så ofte som jeg skulle ønske, men jeg vet jeg har henne, og håper hun vet at hun har meg. Tror ikke jeg trenger å nevne navn, eller hva Gunnhild? Uansett.. Hvor mye ligger det i det, når man bruker ordet venn? Jeg kan jo si at jeg er venn med alle i klassen min - vi er jo ikke fiender, bare for å sette det på spissen. MEN det er jo mest fordi vi "må". Vi har ikke "valgt" hverandre, vi bare omgås hverandre i skolehverdagen. Vet ikke hvor spydig og ufint dette høres ut på dere som leser det, men det er overhodet ikke noen vonde tanker eller følelser bak det. Prøver bare å legge fram fakta slik jeg ser det.

Ja, det er jo ensomt til tider, men jeg har lært meg å leve med det. Har hørt uttrykket før, men har også fått erfare at det er vanskelig å snu på gamle vaner. Fikk i går inntrykk av at folk kanskje synes det er vanskelig å "komme innpå meg", men det kan jeg egentlig ikke helt skjønne. Selv mener jeg at jeg er veldig åpen, og at jeg er av den typen person som er enkel å komme i kontakt med. Jeg kan nok ikke skryte på meg at jeg er særlig kontaktsøkende av meg. Vet ikke om jeg noen gang har vært det, for så og ha sluttet med det, eller om jeg rett og slett aldri har vært det, men som tidligere sagt så føler jeg at jeg trenger meg på og at folk synes det er drygt. Dersom noen derimot tar kontakt med meg, blir jeg glad, og mener selv jeg overhodet ikke gir uttrykk for å ikke ønske den kontakten. Prøver altså her å få fram forskjellen på det å være kontaktsøkende, og det å være lett å få kontakt med.

...Har jeg misforstått min egen væremåte ?



Til slutt vil jeg si at de to samtalene jeg har nevnt i dette innlegget var noe jeg virkelig satte stor pris på. Fikk høre ting jeg verken hadde helt visst eller trodd før, og det gledet meg å få høre det! Vet ikke om noen av dere leser dette, men sånn i tilfelle; takk for at dere tok dere tid! :)

Hva ble russenavnet ditt? Er det i det hele tatt noe av det jeg prøver å beskrive i andre del som høres fornuftig ut?

- Lindz

6 kommentarer

Cathrine

01.05.2011 kl.22:18

Jeg kan med hånda på hjertet si at du er deg selv! Du har alltid vært en sprudlende og happy person som alltid har noe lurt/ulurt å si ut ifra den setting du er i:) Jeg har alltid beundret din væremåte fordi at du er ærlig og snakker fra levra, du legger ikke skjul på noe. Jeg kan ikke påstå at du er en innesluttet person som ikke tar kontakt, for det gjør du på din helt spesielle måte. Andre må bare få sjangsen til å se deg for den du er;)

Glad i deg<3

Gard

01.05.2011 kl.22:26

Du e i allefall d sjøl :) å hvertfall IKKJE vanskelig å bli kjent med, men alkoholen tar kanskje litt i overhand, første gang e møtte d va du jo sjenert i starten, men i løpet av kvelden fikk vi jo snakka en del :) Litt tjipt at nåinj ska værra alein i denne tiden, det fortjene du ikkje :) håpe bloggen din gir svar og at andre åpne øyan sin litt :) godt å ha folk rundt se heile tida :)

Linda :)

01.05.2011 kl.22:28

Cathrine: Åå, så snill du er med meg.. Kjempeglad i deg også!! <3

Linda :)

01.05.2011 kl.22:33

Gard: Er vel enig i at jeg er meg selv! Sant det du sier, er egentlig en ganske sjenert person, men får jeg litt tid på meg "løsner" jeg fort:) Dette innlegget er ikke ment for å direkte åpne øynene på noen, men kanskje først og fremst for å forklare meg selv litt også..hvorfor jeg framstår slik jeg gjør og slik. :)

Julie

08.05.2011 kl.02:45

Hei! :)

E veit at vi ikkje har snakka ordentlig på to hundre år, og har glidd unna kvarandre og alt sånt der, men e e fortsatt glad i d (avstands-glad-i? høres det rart ut) og om du nånnsinne føle for å snakk me me så må du aldri føl d påtrengende :D MEn vi har ein ting te felles med at vi ikkje e kontaktsøkende, sant, jo lenger tid d går mellom e snakke me folk jo vanskliar blir det på ein måte å bynn på att!

klem fra Skal Bare/Julie~

Linda :)

08.05.2011 kl.20:34

Julie: Åå, grom du er:) Må si jeg er helt enig i det du sier, og at det er gjensidig:) Godt å høre at jeg ikke er den eneste som føler at det er slik! Klem tilbake:)

Skriv en ny kommentar

Linda :)

Linda :)

19, Sunndal

Heisann og velkommen til bloggen min! Jeg er ei jente på 19 år som lever lykkelig på en gård sammen med min lille familie. 18.11.09 fant jeg lykken sammen med Kjetil, 26.6.10 ga han meg sitt ja, og 16.8.11 fikk vi ei lita prematur jente som betyr alt for oss. Drømmen nå er å gifte oss og bygge oss et eget hus. Her inne kan du ta del i vår hverdag, min interesse for interiør, og alt annet som hører med. Høres dette interessant ut, legg meg gjerne til som venn. Dersom du lurer på noe eller har lyst til å sende meg din fødselshistorie eller andre historier(noe jeg blir glad for), kontakt meg gjerne på linda_nysveen@hotmail.com!

er innom nå

Lilypie First Birthday tickers

bloglovin

Norske blogger






Besøk nettbutikken illusion.no i dag!











Kategorier

Arkiv

hits