Trasig start på dagen

I går våknet jeg 08:30 av at telefonen min ringte. Jeg fikk til slutt tatt den, etter å ha strevd meg gjennom det å våkne fra koma. Det var naboen som ringte, og det han startet med var "God dag. Du, den minste hesten deres...", og allerede her trodde jeg at den hadde kommet seg ut av innhegningen og gått bort til hagen hans. "... ligger under gjerdet helt urørlig." Der tok jeg feil. Jeg takket for at han sa fra, la på, kledde på meg raskere enn noen gang, og som den gravide kvinne jeg er; løp på badet for å tisse. Det siste jeg gjorde før jeg kom meg ut var å vekke mamma og si at vi hadde fått en litt trasig beskjed om en livløs hest blant flokken, og at jeg og Kjetil var på tur ut for å se.

Kjetil var allerede borte ved Lotte som satt fast under gjerdet på ridebana, for andre gang da jeg kom ut. Han skjønte fort at han måtte tilbake til garasjen og hente ei sag første gangen han var borte ved henne. Jeg løp så fort jeg kunne bort til henne, og så at Kjetil sto og sagde som en tulling. Jeg satte meg med en gang ned ved hodet hennes og prøvde å roe henne ned, men hun hyperventilerte ille. Ellers når hun bare ligger på beitet, er hun en av flere i flokken som ikke tåler at folk kommer bort til henne. Jeg begynte å bli nervøs for at hun skulle skade seg i og med at hun lå og sprellet som en halvdød fisk. Hun roet seg etterhvert flinke jenta, men Kjetil slet med den veldig ukvasse saga. Han kastet den fra seg og sparket gjerdet rett av i stedet. To plasser måtte han sparke av. Det var da hun ikke lenger hadde et gjerde som presset henne ned mot bakken, og da hun prøvde å komme seg opp, at vi skjønte at hun delvis hadde frosset fast til bakken.

Hvordan gjøre dette uten å ødelegge mer enn å hjelpe? Selv en liten hest på litt over meteren er ganske tung å drive og flytte på. Hvertfall når den i tillegg er frosset fast. Lotte hadde framparten sin på utsiden av innhegningen, mens bakparten var inne i innhegningen. Det vil si at vi var nødt til å vri bakparten hennes ut, rundt pålen. Må si jeg følte meg ikke helt sikker da jeg sto ved bakparten hennes og skulle til å skubbe. Hun hadde begynt å sprelle igjen, og et spark kunne ha utgjort en del. Men det eneste vi tenkte var at nå får det bare gå som det går. Etter mye snakk og forsøk på å få vridd hesten rundt pålen og vekk fra gjerdet, fikk vi det da til. Jeg løp inn i stallen for å hente en grime, og fikk den etterhvert på henne. Det var ikke snakk om at hun kom seg opp uten hjelp, uansett hvor mange forsøk hun la i det. Etter hvert fikk vi henne opp, og jeg må få si at hun minnet meg om en godt nede på flaska. Hun hadde ligget på venstresiden sin i flere timer, og da hun reiste seg opp og skulle til å gå, var det bare en vei hun sjanglet.

Da vi fikk henne inn, hentet jeg litt rundball og vann til henne. Hun var helt forfrossen så jeg la på henne et dekken. Hun skalv og ristet som aldri før, og jeg hadde mest lyst til å ringe til dyrlege for å få noen tips til hva vi burde gjøre. Mamma mente vi burde se det an et par timer. To timer senere hadde hesten det bra hun, og litt senere på dagen slapp vi henne ut igjen til resten av flokken, med både fleece- og termodekken på. Uansett hvor godt det gikk i dette tilfellet, kommer jeg alltid til å være en fan av prinsippet "ring heller en gang for mye, enn en gang for lite".

Hun var totalt klemt og presset nedtil bakken, så hvordan hun havnet i den situasjonen i det hele tatt fatter jeg ikke.

- Lindz

10 kommentarer

Marianne sweety

14.03.2011 kl.10:09

Hoff, stakkar Lotte :( Godt å høre at det gikk bra tilslutt!

Linda :)

14.03.2011 kl.10:18

Marianne sweety: Off ja, det var ikke et trivelig syn. Kan ikke forestille meg hvordan det er å ligge på våt is i flere timer. Glad det endte godt ja!:)

Blondie Fortenk :)

14.03.2011 kl.10:25

Stakkars Lotte! :o Off.. fikk vondt inni me når e lest det der :( Bra det ordna se ihvertfall!

Linda :)

14.03.2011 kl.10:31

Blondie Fortenk: Nei, det var ikke noe særlig.. Håper bare hun ikke får lungebetennelse eller noe!:)

Cosmo King

14.03.2011 kl.11:16

hulemenn!

Linda :)

14.03.2011 kl.12:54

Cosmo King: Tok litt tid før jeg skjønte hvor "hulemenn" kom fra, men ja, spørs om det ikke har vært noen raringer der ;)

SK

14.03.2011 kl.18:33

hjelp :/ bra måte å våkn opp på ja, glad det ordna seg :)

Linda :)

14.03.2011 kl.20:44

SK: Ja, ikke sant:p

Cathrine

14.03.2011 kl.21:01

Kjenner jeg får frysninger nedover ryggen:O Stakkars Lotte, bra dere fikk henne løs igjen!:)

Linda :)

14.03.2011 kl.21:24

Cathrine: Ja, det fikk vi også da vi fikk beskjeden!

Skriv en ny kommentar

Linda :)

Linda :)

19, Sunndal

Heisann og velkommen til bloggen min! Jeg er ei jente på 19 år som lever lykkelig på en gård sammen med min lille familie. 18.11.09 fant jeg lykken sammen med Kjetil, 26.6.10 ga han meg sitt ja, og 16.8.11 fikk vi ei lita prematur jente som betyr alt for oss. Drømmen nå er å gifte oss og bygge oss et eget hus. Her inne kan du ta del i vår hverdag, min interesse for interiør, og alt annet som hører med. Høres dette interessant ut, legg meg gjerne til som venn. Dersom du lurer på noe eller har lyst til å sende meg din fødselshistorie eller andre historier(noe jeg blir glad for), kontakt meg gjerne på linda_nysveen@hotmail.com!

er innom nå

Lilypie First Birthday tickers

bloglovin

Norske blogger






Besøk nettbutikken illusion.no i dag!











Kategorier

Arkiv

hits